Abram dro opp fra Egypt sammen med sin kone og alt han eide, og Lot var med ham, mot sør.

Abram var svært rik på buskap, sølv og gull.

Han dro på sine reiser fra Negev til Betel, til det stedet hvor teltet hans tidligere hadde stått mellom Betel og Ai.

Der hvor han først hadde bygd et alter, kalte Abram på Herrens navn.

Lot, som dro med Abram, hadde også sauer, storfe og telt.

Landet kunne ikke fø dem sammen, de hadde for mye rikdom til å bo sammen.

Det oppsto strid mellom hyrdene til Abrams buskap og Lot's buskap. På den tiden bodde kanaaneerne og perisittene i landet.

Da sa Abram til Lot: "La det ikke være strid mellom meg og deg, eller mellom mine hyrder og dine hyrder, for vi er brødre.

Er ikke hele landet foran deg? Skill deg fra meg: Hvis du går til venstre, tar jeg til høyre, og hvis du går til høyre, tar jeg til venstre."

Lot løftet blikket og så hele Jordan-dalen, som var godt vannet overalt – før Herren ødela Sodoma og Gomorra – som Herrens hage, som landet Egypt, i retning av Soar.

Lot valgte for seg hele Jordan-dalen, og Lot dro mot øst. Så skilte de seg fra hverandre.

Abram ble boende i Kanaans land, mens Lot bosatte seg i slettebyene og satte opp teltene sine nær Sodoma.

Men innbyggerne i Sodoma var onde og syndet stort mot Herren.

Herren sa til Abram, etter at Lot hadde skilt seg fra ham: "Løft nå blikket ditt og se fra stedet der du er, nordover og sør, østover og vest.

For hele landet som du ser, vil jeg gi deg og din slekt for alltid.

Jeg vil gjøre din ætt som støvet på jorden. Hvis noen kan telle jordenes støv, vil også din ætt kunne telles.

Stå opp, vandre gjennom landet, på langs og på tvers, for jeg vil gi det til deg."

Abram forløyet seg, kom og slo seg ned ved Mamres eiker nær Hebron, og der bygde han et alter for Herren.