Sarai, Abrams kone, hadde ikke født ham noen barn. Hun hadde imidlertid en egyptisk tjenestekvinne ved navn Hagar.

Sarai sa til Abram: «Se, Herren har hindret meg i å føde barn. Gå inn til tjenestekvinnen min; kanskje jeg kan få barn gjennom henne.» Abram hørte på Sarais ord.

Så tok Sarai, Abrams kone, Hagar, den egyptiske tjenestekvinnen sin, etter at Abram hadde bodd ti år i Kanaan, og gav henne til sin mann Abram som hans kone.

Han gikk inn til Hagar, og hun ble med barn. Da hun så at hun var blitt gravid, begynte hun å se ned på sin herrefrue.

Sarai sa til Abram: «Måtte uretten jeg lider komme over deg! Jeg gav tjenestekvinnen min i din favn, og nå som hun ser at hun er gravid, ser hun ned på meg. Herren dømme mellom meg og deg!»

Abram sa til Sarai: «Se, tjenestekvinnen din er i din hånd. Gjør med henne det som er godt i dine øyne.» Sarai behandlet henne hardt, og Hagar flyktet fra henne.

Herrens engel fant henne ved en vannkilde i ørkenen, ved kilden på veien til Shur.

Han sa: «Hagar, Sarais tjenestekvinne, hvor kommer du fra, og hvor skal du?» Hun svarte: «Jeg flykter fra Sarai, min herrefrue.»

Herrens engel sa til henne: «Vend tilbake til din herrefrue og underkast deg hennes hånd.»

Herrens engel sa også til henne: «Jeg vil gjøre din ætt så tallrik at den ikke kan telles.»

Og Herrens engel sa til henne: «Se, du er med barn og skal føde en sønn. Du skal gi ham navnet Ismael, for Herren har hørt din nød.»

Han skal bli som et villt esel blant mennesker; hans hånd mot alle og alles hånd mot ham, og for alles ansikt skal han bo.»

Da kalte hun Herrens navn som talte til henne: «Du er Gud som ser.» For hun sa: «Har jeg virkelig sett Gud og holdt meg i live etter å ha sett ham?»

Derfor ble brønnen kalt Beer-Lahai-Roi. Den ligger mellom Kadesh og Bered.

Hagar fødte en sønn til Abram, og Abram gav sønnen som Hagar fødte, navnet Ismael.

Abram var åttiseks år gammel da Hagar fødte Ismael til ham.