Herren viste seg for ham ved Mamres terebintlund mens han satt ved inngangen til teltet i dagens hete.

Han løftet blikket og så tre menn som sto foran ham. Da han så dem, løp han for å møte dem fra teltets inngang og bøyde seg mot jorden.

Han sa: 'Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, gå ikke forbi din tjener.'

La litt vann bli hentet, vask deres føtter og hvil under treet.

La meg få hente et stykke brød, så kan dere styrke dere før dere drar videre, da derfor har kommet til deres tjener. De svarte: 'Gjør som du har sagt.'

Abraham skyndte seg inn i teltet til Sara og sa: 'Skynd deg, ta tre mål mel, fine mel, kna det og bak kaker.'

Abraham løp til buskapen, tok en fin og god kalv og ga den til en tjener som hastet med å tilberede den.

Han tok smør, melk og kalven de hadde tilberedt, satte det fram for dem, og mens de spiste, sto han ved dem under treet.

De spurte ham: 'Hvor er Sara, din kone?' Han svarte: 'Hun er i teltet.'

Da sa han: 'Jeg skal komme tilbake til deg neste år ved denne tid, og da skal Sara, din kone, ha en sønn.' Sara hørte dette bak teltets dør, som var bak ham.

Abraham og Sara var gamle og langt kommet i alder. Det var sluttet å være slik for Sara som det er med kvinner.

Sara lo derfor for seg selv og tenkte: 'Skulle jeg virkelig få livsglede, etter at jeg er blitt gammel, og min herre også er gammel?'

Da sa Herren til Abraham: 'Hvorfor ler Sara og sier: 'Skulle jeg virkelig føde, meg som er gammel?'

Er det noe som er umulig for Herren? Ved den fastsatte tiden neste år vil jeg komme tilbake, og Sara skal ha en sønn.'

Men Sara nektet og sa: 'Jeg lo ikke!'. For hun var redd. Men han sa: 'Jo, du lo.'

Så reiste mennene seg og så mot Sodoma, og Abraham gikk med dem for å følge dem på vei.

Og Herren sa: 'Skulle jeg skjule for Abraham det jeg akter å gjøre?'

Abraham skal jo bli et stort og mektig folk, og alle jordens folk skal velsignes i ham.

For jeg har utvalgt ham så han skal befale sine barn og sitt hus etter seg å holde seg til Herrens vei og gjøre rettferdighet og rett, slik at Herren kan la Abraham få det han har lovet ham.'

Da sa Herren: 'Ropet fra Sodoma og Gomorra er virkelig stort, og deres synd er svært alvorlig.'

Jeg vil stige ned og se om de virkelig har gjort så mye ondt som det har nådd til meg. Hvis ikke, vil jeg vite det.'

Mennene vendte ansiktet og dro mot Sodoma, mens Abraham fortsatt sto for Herrens åsyn.

Abraham trådte nærmere og sa: 'Vil du virkelig feie bort den rettferdige sammen med den onde?'

Kanskje finnes det femti rettferdige innenfor byen. Vil du virkelig feie bort stedet og ikke spare det for de femti rettferdiges skyld som er der?

Det være langt fra deg å gjøre slik, å la den rettferdige dø med den onde, så det går den rettferdige som den onde. Det være langt fra deg! Skal ikke jordens dommer gjøre rettferd?

Herren svarte: 'Hvis jeg finner femti rettferdige i Sodoma, vil jeg spare hele stedet for deres skyld.'

Abraham svarte og sa: 'Jeg har gjort meg dristig til å tale til Herren, enda jeg er bare støv og aske.'

Kanskje mangler det fem på de femti rettferdige. Vil du ødelegge hele byen bare for fems skyld?' Han svarte: 'Jeg vil ikke ødelegge den hvis jeg finner førtifem der.'

Han talte til ham igjen og sa: 'Kanskje finnes det førti der?' Han svarte: 'Jeg vil ikke gjøre det for de førtis skyld.'

Da sa han: 'Måtte ikke Herren bli vred, så taler jeg videre: Kanskje finnes det tretti der?' Han svarte: 'Jeg vil ikke gjøre det hvis jeg finner tretti der.'

Han sa da: 'Se nå, jeg har våget å tale til Herren: Kanskje finnes det tjue der?' Han svarte: 'Jeg vil ikke ødelegge den for de tjues skyld.'

Da sa han: 'Må ikke Herren bli vred, så taler jeg bare én gang til: Kanskje finnes det ti der?' Han svarte: 'Jeg vil ikke ødelegge den for de tis skyld.'

Herren gikk bort da han var ferdig med å tale med Abraham, og Abraham vendte tilbake til sitt sted.