De to englene kom til Sodoma om kvelden, mens Lot satt i Sodomas byport. Da Lot så dem, reiste han seg og gikk dem i møte og bøyde seg ned med ansiktet mot jorden.

Han sa: 'Se, mine herrer, jeg ber dere, kom til deres tjeners hus og bli der over natten. Vask føttene, så kan dere stå opp tidlig og dra videre.' Men de svarte: 'Nei, vi skal bli på torget i natt.'

Men han insisterte sterkt. Til slutt fulgte de med ham og kom inn i huset hans. Han laget et måltid for dem, bakte usyret brød, og de spiste.

Før de la seg, omringet byens innbyggere, mennene i Sodoma, huset, fra ung til gammel, hele folket fra alle kanter.

De ropte på Lot og sa til ham: 'Hvor er de mennene som kom til deg i natt? Få dem ut til oss, så vi kan kjenne dem!'

Lot gikk ut til dem i inngangen, lukket døren etter seg,

og sa: 'Kjære brødre, ikke gjør noe ondt.'

Se, jeg har to døtre som ikke har vært sammen med noen mann. La meg bringe dem ut til dere, og gjør med dem som dere synes er godt. Men gjør ikke noe mot disse mennene, for de har kommet under mitt tak.'

Men de svarte: 'Flytt deg bort der! Denne karen kom for å bo her som fremmed, og nå vil han være dommer! Nå skal vi gjøre verre med deg enn med dem.' Og de slo hardt mot Lot og var nær ved å slå inn døren.

Men mennene (englene) strakk ut hånden, trakk Lot inn i huset til dem, og stengte døren.

Selv de mennene utenfor inngangen til huset slo de med blindhet, fra den minste til den største, så de ikke kunne finne døren.

Da sa mennene til Lot: 'Har du noen andre her? En svigersønn, sønner eller døtre, eller noen andre i byen? Få dem ut av dette stedet!'

'For vi skal ødelegge dette stedet. Deres rop er blitt så store for Herren at han har sendt oss for å ødelegge det.'

Så gikk Lot ut og talte til sine svigersønner, dem som skulle gifte seg med døtrene hans, og sa: 'Reis dere, kom ut av dette stedet! For Herren skal ødelegge byen.' Men hans svigersønner trodde han spøkte.

Da morgenen var kommet, påskyndet englene Lot og sa: 'Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, for at du ikke skal gå til grunne på grunn av byens synd.'

Men da han nølte, tok mennene hans hånd, hans kones hånd og hans to døtres hender, dat Herren viste barmhjertighet mot ham, og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.

Da de hadde ført dem ut, sa han: 'Redd deg selv! Se deg ikke tilbake og stans ikke i hele områdets slette. Flykt til fjellene, for ikke å gå til grunne!'

Lot sa til dem: 'Å nei, min herre!'

'Se, din tjener har funnet nåde i dine øyne og du har vist stor godhet ved å spare mitt liv. Men jeg kan ikke flykte til fjellene; ulykken vil ramme meg, og jeg dør.'

'Se, den lille byen der er nær nok til å flykte til, og den er liten. La meg flykte dit – er den ikke liten? – og mitt liv skal bevares.'

Engelen sa til ham: 'Se, jeg har godtatt dette også, at jeg ikke skal ødelegge byen du nevnte.'

'Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du er der.' Derfor kalte de byen Soar.

Solen var gått opp over jorden da Lot ankom Soar.

Da lot Herren det regne svovel og ild over Sodoma og Gomorra fra Herren ut av himmelen.

Han ødela disse byene og hele sletten, alle innbyggerne i byene, og det som vokste på marken.

Men Lots kone, som gikk bak ham, så seg tilbake, og hun ble til en saltstøtte.

Abraham sto tidlig opp om morgenen og gikk til stedet hvor han hadde stått foran Herren.

Han så utover Sodoma og Gomorra og hele slettelandet, og da han så, steg røyken fra landet opp som røyken fra en smelteovn.

Så da Gud ødela slettens byer, kom Gud i hu Abraham, og han førte Lot ut fra ødeleggelsen, da han ødela byene hvor Lot hadde bodd.

Lot dro opp fra Soar og bodde i fjellene sammen med sine to døtre, for han var redd for å bo i Soar. Han bodde i en hule, han og hans to døtre.

Den eldste sa til den yngste: 'Vår far er gammel, og det er ingen mann på jorden som kan komme inn til oss slik det skjer i hele verden.'

'Kom, la oss gi vår far vin å drikke og ligge med ham, så vi kan holde vår fars slekt i live.'

Så ga de faren vin den natten, og den eldste gikk inn og lå hos sin far. Han merket ikke når hun la seg og reiste seg.

Neste dag sa den eldste til den yngste: 'Se, jeg lå med far i natt. La oss gi ham vin å drikke denne natten også, så gå du inn og ligg med ham, så vi kan holde vår fars slekt i live.'

Så ga de også den natten faren vin, og den yngste la seg hos ham. Han merket ikke når hun la seg og reiste seg.

Så ble begge Lots døtre gravide med sin far.

Den eldste fødte en sønn og kalte ham Moab; han er far til Moabittene til denne dag.

Den yngste fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi; han er far til Ammonittenes barn til denne dag.