Herren så til Sara som Han hadde lovet, og Herren gjorde med Sara som Han hadde sagt.

Sara ble gravid og fødte en sønn for Abraham i hans alderdom, ved den tiden Gud hadde sagt til ham.

Abraham kalte sin nyfødte sønn, som Sara hadde født ham, Isak.

Abraham omskar sin sønn Isak da han var åtte dager gammel, slik Gud hadde påbudt ham.

Abraham var hundre år gammel da hans sønn Isak ble født.

Og Sara sa: Gud har skapt latter for meg; alle som hører det vil le med meg.

Hun sa også: Hvem skulle ha sagt til Abraham at Sara ville gi barnet bryst? Og likevel har jeg født ham en sønn i hans alderdom.

Barnet vokste og ble avvent, og Abraham holdt en stor fest den dagen Isak ble avvent.

Men Sara så sønnen til Hagar, den egyptiske kvinnen, som hun hadde født Abraham, håne.

Og hun sa til Abraham: Driv bort denne slavekvinnen og hennes sønn, for slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med min sønn Isak.

Dette gjorde Abraham meget vondt på grunn av sin sønn.

Men Gud sa til Abraham: La det ikke være vondt i dine øyne på grunn av gutten og din slavekvinne. Lytt til det Sara sier til deg, for det er gjennom Isak din ætt skal kalles.

Men også slavekvinnens sønn vil jeg gjøre til et folk, fordi han er din etterkommer.

Tidlig neste morgen tok Abraham brød og en skinnsekk med vann og gav det til Hagar, la det på hennes skulder, og han sendte henne bort med gutten. Hun dro av sted og vandret omkring i ørkenen ved Beersheba.

Da vannet i skinnsekken var slutt, la hun gutten under en busk.

Hun gikk og satte seg i nærheten, et bueskudd unna, for hun sa: Jeg kan ikke se på at gutten dør. Og hun satt et stykke borte og begynte å gråte.

Gud hørte gutten gråte, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva er det med deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttenes rop der han ligger.

Stå opp, løft gutten og hold ham fast, for jeg vil gjøre ham til et stort folk.

Da åpnet Gud hennes øyne, og hun fikk se en vannkilde. Hun gikk og fylte skinnsekken med vann og gav gutten å drikke.

Gud var med gutten, og han vokste opp. Han bodde i ørkenen og ble bueskytter.

Han bodde i ørkenen Paran, og hans mor tok en egyptisk kvinne til ekte for ham.

På den tiden sa Abimelek og hans hærfører Pikol til Abraham: Gud er med deg i alt du gjør.

Så lov meg nå her ved Gud at du ikke vil bedra meg, mine etterkommere eller mine barn, men at du skal vise meg og det landet hvor du har bodd, den samme vennlighet som jeg har vist deg.

Abraham sa: Jeg vil love det.

Men Abraham tok opp en klage mot Abimelek om en brønn som Abimeleks tjenere hadde tatt.

Abimelek svarte: Jeg vet ikke hvem som har gjort dette. Du har ikke sagt det til meg, og jeg har ikke hørt om det før i dag.

Abraham tok da sauer og storfe og gav dem til Abimelek, og begge inngikk en pakt.

Abraham stilte sju hunnlam til side.

Abimelek spurte Abraham: Hva betyr disse sju hunnlammene som du har stilt til side?

Abraham svarte: På den måten skal du ta de sju hunnlammene fra min hånd som vitne på at jeg har gravd denne brønnen.

Derfor kalte de stedet Beersheba, fordi de begge hadde sverget der.

Så inngikk de en pakt ved Beersheba, og Abimelek reiste seg sammen med Pikol, hans hærfører, og de vendte tilbake til filisternes land.

Abraham plantet en tamarisk ved Beersheba og påkalte der Herrens navn, den evige Gud.

Abraham bodde lenge i filisternes land.