Abraham var gammel og kommet til et langt liv, og Herren hadde velsignet Abraham i alt.

Da sa Abraham til sin eldste tjener, som styrte over alt det han eide: 'Legg hånden din under mitt lår.

Jeg vil la deg sverge ved Herren, himmelens Gud og jordens Gud, at du ikke tar en kone til min sønn blant døtrene til kanaanittene, som jeg bor iblant.

Men du skal dra til mitt land og til min slekt og ta en kone til min sønn Isak.'

Tjeneren sa til ham: 'Kanskje vil ikke kvinnen være villig til å følge meg til dette landet. Må jeg da ta din sønn tilbake til det landet du kom fra?'

Abraham svarte: 'Pass deg for å føre min sønn dit igjen.

Herren, himmelens Gud, som førte meg ut fra min fars hus og fra mitt hjemland, delte sitt løfte med meg og sverget det til meg og sa: 'Din etterkommer vil jeg gi dette landet.' Han skal sende sin engel foran deg, og du skal finne en kone til min sønn der.

Men hvis kvinnen ikke vil følge deg, da skal du være fri fra denne eden min, men du må ikke ta min sønn dit.

Så la tjeneren hånden sin under Abrahams lår, sin herre, og sverget til ham om dette.

Tjeneren tok ti av sin herres kameler og dro av sted med alle slags kostbarheter fra sin herre. Han dro til Mesopotamia, til byen Nahor.

Han stilte kamelene utenfor byen ved brønnen om kvelden, når kvinnene pleier å gå ut for å hente vann.

Han sa: 'Herre, min herre Abrahams Gud, la meg lykkes i dag og vis nåde mot min herre Abraham.

Se, jeg står her ved vannkilden, og døtrene til byens menn kommer for å hente vann.

La det skje at den unge kvinnen som jeg sier til 'Gi meg et lite drikk, vennligst,' og hun sier 'Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine vann', at hun er den du har utsett for din tjener Isak. Ved det skal jeg vite at du har vist nåde mot min herre.'

Før han var ferdig med å snakke, kom Rebekka ut med vannkrukken på skulderen. Hun var datter av Betuel, sønn av Milka, som var kona til Nahor, Abrahams bror.

Jenta var svært vakker, jomfru, og ingen mann hadde kjent henne. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken sin og kom opp.

Tjeneren sprang mot henne og sa: 'La meg få drikke litt vann fra krukken din.'

Da sa hun: 'Drikk, min herre', og hun senket straks krukken sin ned til hånden og ga ham å drikke.

Da hun hadde gitt ham å drikke, sa hun: 'Jeg vil også hente vann til kamelene dine til de er ferdige med å drikke.'

Så hastet hun å tømme krukken i vanntruget og løp igjen til brønnen for å hente mer vann, og hun ga alle kamelene hans å drikke.

Mannen så på henne i stillhet for å finne ut om Herren hadde gitt ham hell på reisen eller ikke.

Da kamelene hadde drukket ferdig, tok mannen en gullring som veide en halv sekel, og to armbånd til hendene hennes, ti gull sekel til sammen.

Han spurte: 'Hvilkens datter er du? Fortell meg det, vær så snill. Finnes det et sted i huset til din far hvor vi kan overnatte?'

Hun svarte ham: 'Jeg er datteren til Betuel, sønn av Milka, som hun fødte til Nahor.'

Så sa hun til ham: 'Vi har både halm og for i rikelig mengde, og også et sted å overnatte.'

Mannen bøyde seg ned og tilbad Herren.

Han sa: 'Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har forlatt sin godhet og trofasthet mot min herre. For Herren har ledet meg på veien til min herres slekt.'

Jenten løp av gårde og fortalte sin mors hus om disse tingene.

Rebekka hadde en bror som het Laban. Laban løp ut til mannen som var ved kilden.

Når han så ringen og armbåndene på søsterens hender, og når han hørte Rebekka si 'Slik sa mannen til meg', gikk han ut til mannen, og se, han sto ved kamelene ved kilden.

Laban sa: 'Kom inn, du Herrens velsignede! Hvorfor står du ute når jeg har gjort huset klart og sted for kamelene?'

Mannen kom inn i huset, og kamelene ble løsnet, og han ga dem halm og for, samt vann til å vaske føttene og føttene til mennene med ham.

De satte også maten frem for ham å spise, men han sa: 'Jeg vil ikke spise før jeg har sagt det jeg har å si.' De sa: 'Tal, vær så god.'

Han sa: 'Jeg er Abrahams tjener.

Herren har velsignet min herre rikelig, og han er blitt mektig. Han har gitt ham småfe og storfe, sølv og gull, tjenere og tjenestepiker, kameler og esler.

Sara, min herres hustru, fødte en sønn til min herre i hans alderdom, og han har gitt ham alt han eier.

Min herre fikk meg til å sverge og sa: 'Du skal ikke ta en kone til min sønn fra døtrene blant kanaanittene, hvor jeg bor,'

men du skal dra til min fars hus og til min slekt og finne en kone til min sønn.'

Jeg sa til min herre: 'Hva om kvinnen ikke vil følge meg?'

Han svarte meg: 'Herren, for hvis ansikt jeg har vandret, vil sende sin engel med deg og gi deg hell. Du skal finne en kone til min sønn fra min slekt og min fars hus.'

Men hvis min slekt ikke vil gi henne til deg, da vil du være fri fra eden min.'

Jeg kom i dag til kilden og sa: 'Herre, min herre Abrahams Gud, la meg lykkes på veien jeg går.

Se, jeg står ved vannkilden, og det vil skje at jomfruen som kommer for å øse vann, til henne vil jeg si: 'Gi meg litt vann fra krukken din til å drikke,'

og hun sier til meg: 'Drikk, og jeg vil også gi til kamelene dine.' La henne være kvinnen som Herren har utvalgt for min herres sønn.'

Før jeg hadde talt ferdig i mitt hjerte, kom Rebekka ut med krukken på skulderen. Hun gikk ned til kilden og øste. Jeg sa til henne: 'Gi meg noe å drikke, takk.'

Hun skyndte seg, senket krukken fra skulderen og sa: 'Drikk, og jeg vil også gi dine kameler drikke.' Jeg drakk, og hun ga også kamelene mine drikke.

Da spurte jeg henne og sa: 'Hvem er din far?' Hun sa: 'Jeg er datteren til Betuel, Nahors sønn, som Milka fødte til ham.' Så satte jeg ringen på hennes nese og armbåndene på hennes hender.

Jeg bøyde meg ned og tilbad Herren og velsignet Herren, min herre Abrahams Gud, som hadde ledet meg den rette veien for å finne min herres brors datter til hans sønn.

Nå, hvis dere vil vise godhet og sannhet mot min herre, så si meg det. Hvis ikke, si meg det, så jeg kan snu meg til høyre eller venstre.

Da svarte Laban og Betuel og sa: 'Dette kommer fra Herren. Vi kan ikke si noe til deg, verken godt eller ondt.

Se, Rebekka står rett foran deg. Ta henne, og gå. La henne bli hustruen til din herres sønn, slik Herren har sagt.'

Da Abrahams tjener hørte deres ord, bøyde han seg ned til jorden for Herren.

Og han tok frem smykker av sølv og gull, og klær, og ga dem til Rebekka. Han ga også kostbare gaver til hennes bror og mor.

Da spiste og drakk han og mennene som var med ham, og de overnattet. Da de reiste seg om morgenen, sa han: 'La meg dra tilbake til min herre.'

Hennes bror og mor sa: 'La jenta være hos oss noen dager, minst ti; så kan hun dra.'

Men han sa til dem: 'Utsett meg ikke, ettersom Herren har gitt meg hell på veien. La meg dra så jeg kan komme tilbake til min herre.'

De sa: 'La oss kalle piken og spørre henne selv.'

Så kalte de på Rebekka og spurte henne: 'Vil du dra med denne mannen?' Hun svarte: 'Ja, jeg vil dra.'

Så sendte de din søster Rebekka med hennes amme, Abrahams tjener og hans menn.

De velsignet Rebekka og sa til henne: 'Du, vår søster, må du bli titusener av tusen, og måtte din ætt eie portene til sine fiender.'

Da reiste Rebekka og hennes unge tjenestejenter seg, satte seg på kamelene og fulgte mannen. Tjeneren tok Rebekka og dro av sted.

Isak hadde kommet fra veien til Beer-Lahai-Roi, og han bodde i Negev.

Isak gikk ut for å meditere på marken ved kveldstid. Da han løftet øynene, så han at kamelene kom.

Rebekka løftet også sine øyne, og da hun så Isak, steg hun av kamelen.

Hun sa til tjeneren: 'Hvem er denne mannen som går på marken for å møte oss?' Tjeneren sa: 'Det er min herre.' Da tok hun sløret og dekket seg.

Tjeneren fortalte Isak alle de tingene han hadde gjort.

Da førte Isak henne inn i sin mor Saras telt. Han tok Rebekka, og hun ble hans hustru, og han elsket henne. Slik ble Isak trøstet etter sin mor.