Abraham tok seg igjen en kone, og hennes navn var Ketura.

Hun fødte ham Simran, Joksjan, Medan, Midjan, Jisbak og Suak.

Joksjan fikk Saba og Dedan, og Dedans sønner var Assurim, Letusjim og Leummim.

Midjans sønner var Efa, Efer, Hanok, Abida og Eldaa. Alle disse var Keturahs sønner.

Abraham ga alt han eide til Isak.

Men til sønnene av hans medhustruer ga Abraham gaver og sendte dem bort fra Isak, sin sønn, mens han ennå levde, østover til Østens land.

Dette er årene Abraham levde: 175 år.

Deretter utåndet Abraham og døde i en god alderdom, gammel og mett av dage, og han ble samlet til sine fedre.

Hans sønner Isak og Ismael begravde ham i Makpela-hulen, på feltet til Efron, Sohars sønn, hetitten, i nærheten av Mamre.

Dette var marken som Abraham kjøpte fra Hets barn, der Abraham og hans kone Sara ble begravet.

Etter Abrahams død velsignet Gud Isak, sønnen hans, og Isak bosatte seg ved Lakai-Roi-kilden.

Dette er slektsrekken til Ismael, sønnen til Abraham, som Hagar, den egyptiske tjenestekvinnen til Sara, fødte for Abraham.

Disse er navnene på Ismaels sønner med deres navn i slektsrekkefølge: Nebajot, den førstefødte av Ismael, Kedar, Adbeel og Mibsam.

Og Misma, Duma og Massa.

Hadad, Tema, Jetur, Nafisj og Kedma.

Dette var Ismaels sønner, og dette var navnene deres i bosetningene og leirene deres, tolv høvdinger i deres stammer.

Dette er årene Ismael levde: 137 år. Så åndet han ut og døde, og han ble samlet til sine fedre.

De bodde fra Havila til Sur, som er rett imot Egypt, når man kommer til Assyria. Han slo seg ned blant sine brødre.

Dette er slektsrekken til Isak, Abrahams sønn: Abraham ble far til Isak.

Isak var førti år da han tok Rebekka til kone, datteren til Arameeren Betuel fra Paddan-Aram, søster til Arameeren Laban.

Isak ba til Herren for sin kone, fordi hun var barnløs. Herren hørte bønnen hans, og Rebekka, hans kone, ble gravid.

Men barna slet i hennes liv, og hun sa: "Hvis det er slik, hvorfor er jeg da i live?" Og hun gikk for å spørre Herren.

Herren sa til henne: "To nasjoner er i ditt liv, to folk skal skille seg fra ditt indre. Det ene folket skal være sterkere enn det andre, og den eldre skal tjene den yngre."

Da hennes tid var kommet for å føde, var det tvillinger i hennes liv.

Den første som kom ut var rød og lodden som en hårkappe, og de kalte ham Esau.

Deretter kom hans bror ut, og han holdt Esaus hæl, og de kalte ham Jakob. Isak var seksti år da de ble født.

Barna vokste opp. Esau ble en dyktig jeger, en mann som levde på marken, mens Jakob var en rolig mann som bodde i telt.

Isak elsket Esau fordi han likte vilt etter ham, men Rebekka elsket Jakob.

En gang kokte Jakob en linsegryte, Esau kom fra marken, utslitt.

Esau sa til Jakob: "La meg få litt av det røde, røde der, for jeg er utslitt," derfor ble navnet hans Edom.

Jakob svarte: "Selg meg i dag førstefødselsretten din."

Esau svarte: "Se, jeg er i ferd med å dø, hva har jeg da bruk for førstefødselsretten?"

Jakob sa: "Sverg for meg i dag." Og han sverget til ham og solgte dermed førstefødselsretten sin til Jakob.

Jakob ga Esau brød og linsegryte. Han spiste og drakk, reiste seg og gikk. Dermed foraktet Esau førstefødselsretten.