Det ble hungersnød i landet, i tillegg til den første hungersnøden som var i Abrahams dager. Og Isak dro til Abimelek, kongen av filisterne i Gerar.

Herren viste seg for ham og sa: «Ikke dra til Egypt, men bo i det landet som jeg skal si deg om.

Opphold deg i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg. For til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil stadfeste den eden jeg sverget til Abraham, din far.

Jeg vil gjøre din ætt tallrik som stjernene på himmelen, og gi din ætt alle disse landene. Og i din ætt skal alle jordens folkeslag velsignes.

Fordi Abraham lydde min røst og holdt mine forskrifter, mine bud, mine forskrifter og mine lover.

Så ble Isak boende i Gerar.

Da mennene i stedet spurte om hans kone, sa han: «Hun er min søster.» For han var redd for å si «min kone», i frykt for at mennene der skulle drepe ham på grunn av Rebekka, fordi hun var vakker.

Så det skjedde, etter at han hadde vært der en tid, at Abimelek, filisterkongen, så ut gjennom vinduet og fikk se Isak som lekte med Rebekka, sin kone.

Da kalte Abimelek Isak til seg og sa: «Sannelig er hun din kone! Hvorfor sa du da: ‘Hun er min søster’?» Isak svarte: «Fordi jeg tenkte at jeg kunne bli drept på grunn av henne.»

Abimelek sa: «Hva har du gjort mot oss? En av folket kunne ha ligget med din kone, og du ville ha brakt skyld over oss.»

Så ga Abimelek alle folket denne befalingen: «Den som rører denne mannen eller hans kone, skal dø.»

Isak sådde i det landet og fikk det året hundre fold, for Herren velsignet ham.

Mannen ble rik, og han fortsatte å bli rikere, inntil han ble meget rik.

Han hadde store flokker av sauer og storfe, og mange tjenere. Filisterne ble misunnelige på ham.

Alle brønnene som hans far Abrahams tjenere hadde gravd i Abrahams dager, fylte filisterne med jord.

Abimelek sa til Isak: «Dra bort fra oss, for du har blitt mye mektigere enn oss.»

Så dro Isak bort derfra, slo leir ved Gerar-dalen og bodde der.

Isak gravde igjen de vannbrønnene som menneskene i hans far Abrahams dager hadde gravd, og som filisterne hadde fylt igjen etter Abrahams død. Han kalte dem ved de samme navnene som hans far hadde brukt.

Isaks tjenere gravde i dalen og fant en ny kilde med friskt vann der.

Men gjeterne fra Gerar kranglet med Isaks gjetere og sa: «Vannet tilhører oss.» Så Isak kalte brønnen Esekel, fordi de kranglet med ham.

De gravde en annen brønn, og der kranglet de også om den. Så kalte han den Sitna.

Så brøt han opp derfra og gravde en tredje brønn. Om den kranglet de ikke, så han kalte den Rehobot og sa: «Nå har Herren gitt oss rom, så vi kan trives i landet.»

Så dro han opp derfra til Beer-Sjeba.

Herren viste seg for ham den natten og sa: «Jeg er Abrahams Gud, din far. Frykt ikke, for jeg er med deg, og jeg vil velsigne deg og gjøre din ætt tallrik for min tjener Abrahams skyld.»

Så bygde han et alter der, påkalte Herrens navn og slo opp sitt telt der. Og Isaks tjenere begynte å grave en brønn der.

Abimelek kom til ham fra Gerar sammen med Ahussat, sin venn, og Pikol, sin hærfører.

Isak sa til dem: «Hvorfor har dere kommet til meg, siden dere hater meg og har sendt meg bort fra dere?»

De svarte: «Vi så tydelig at Herren var med deg. Så vi sa: La det mellom oss være en ed, si mellom oss og deg, så vi kan inngå en pakt med deg.

At du ikke skal gjøre oss noe ondt, slik vi ikke har rørt deg og slik vi behandlet deg godt og lot deg fare i fred. Nå er du Herrens velsignede.»

Så lagde han et festmåltid for dem, og de spiste og drakk.

Neste morgen sto de tidlig opp og avla ed til hverandre. Så lot Isak dem fare, og de dro fra ham i fred.

Samme dag kom Isaks tjenere og fortalte ham om brønnen de hadde gravd. De sa: «Vi har funnet vann.»

Han kalte den Sjibah, derfor heter byen Beer-Sjeba den dag i dag.

Da Esau var førti år, tok han til ekte Judit, datter av Be'eri, hetitten, og Basmat, datter av Elon, hetitten.

De ble til en hjertesorg for Isak og Rebekka.