Jakob tok så fatt på reisen og gikk til Østens land.

Og han så en brønn på marken, og der lå tre saueflokker som hvilte ved den, for det var fra denne brønnen flokkene fikk vann. Og en stor stein lå over brønnens åpning.

Når alle flokkene hadde samlet seg, rullet de steinen bort fra brønnens åpning og ga sauene vann. Deretter la de steinen tilbake på plass.

Jakob spurte dem: 'Mine brødre, hvor er dere fra?' De svarte: 'Vi er fra Haran.'

Da spurte han dem: 'Kjenner dere Laban, Nakors sønn?' De svarte: 'Ja, vi kjenner ham.'

Så spurte han: 'Har han det godt?' De svarte: 'Ja, han har det godt. Se, der kommer Rakel, datteren hans, med sauene.'

Så sa han: 'Det er jo ennå midt på dagen. Det er ikke tid for å samle dyrene. Vann sauene og gå og fø dem.'

Men de svarte: 'Vi kan ikke gjøre det før alle flokkene er samlet og de ruller steinen bort fra brønnens åpning. Da gir vi sauene vann.'

Mens han enda snakket med dem, kom Rakel med sauene, som tilhørte hennes far, for hun var gjeter.

Og da Jakob så Rakel, datteren til Laban, hans mors bror, og Labans sauer, gikk Jakob bort og rullet steinen fra brønnens åpning og ga Labans sauer vann.

Så kysset Jakob Rakel og begynte å gråte av glede.

Og Jakob fortalte Rakel at han var en slektning av hennes far og Rebekkas sønn. Så løp hun og fortalte det til sin far.

Da Laban hørte nyheten om Jakob, sin søstersønn, løp han for å møte ham. Han omfavnet ham, kysset ham og tok ham med til sitt hus. Og Jakob fortalte Laban alt som hadde hendt.

Da sa Laban til ham: 'Sannelig, du er mitt eget kjøtt og blod.' Og han ble hos ham i en måned.

Så sa Laban til Jakob: 'Fordi du er min slektning, skal du da arbeide for meg gratis? Si meg hva du vil ha i lønn.'

Laban hadde to døtre; den eldste het Lea, og den yngste het Rakel.

Lea hadde milde øyne, men Rakel var vakker av skikkelse og utseende.

Jakob elsket Rakel og sa: 'Jeg vil arbeide for deg i sju år for Rakel, din yngste datter.'

Laban svarte: 'Det er bedre at jeg gir henne til deg enn til en annen mann. Bli hos meg.'

Så arbeidet Jakob for Rakel i sju år, og de virket som bare noen få dager for ham, så stor var hans kjærlighet til henne.

Jakob sa til Laban: 'Gi meg min kone nå, for tiden er fullendt, så jeg kan få gifte meg med henne.'

Laban samlet alle mennene på stedet og holdt et festmåltid.

Da kvelden kom, tok han sin datter Lea og førte henne til Jakob, og han gikk inn til henne.

Laban ga sin tjenerinne Silpa til sin datter Lea som hennes tjenerinne.

Om morgenen så Jakob at det var Lea, og han sa til Laban: 'Hva er det du har gjort mot meg? Var det ikke for Rakel jeg arbeidet hos deg? Hvorfor har du lurt meg?'

Laban svarte: 'Det er ikke skikken her å gi den yngste datteren før den eldste.

Fullfør uken med denne, så skal du få den andre også mot at du arbeider for meg i ytterligere sju år.'

Jakob gjorde som han sa og fullførte uken med Lea. Så ga Laban ham sin datter Rakel som hans kone.

Laban ga sin tjenerinne Bilha til sin datter Rakel som hennes tjenerinne.

Han gikk også inn til Rakel, og han elsket Rakel mer enn Lea. Og han arbeidet for Laban i ytterligere sju år.

Da Herren så at Lea var mindre elsket, åpnet han hennes livmor, men Rakel var barnløs.

Lea ble gravid og fødte en sønn, og hun kalte ham Ruben, for hun sa: 'Herren har sett min nød. Nå vil min mann elske meg.'

Hun ble gravid igjen og fødte en sønn, og hun sa: 'Herren har hørt at jeg er mindre elsket, og derfor har han gitt meg denne også.' Og hun kalte ham Simeon.

Hun ble gravid enda en gang og fødte en sønn, og hun sa: 'Nå vil min mann holde seg til meg, for jeg har født ham tre sønner.' Derfor kalte hun ham Levi.

Så ble hun gravid igjen og fødte en sønn, og hun sa: 'Denne gangen vil jeg prise Herren.' Derfor kalte hun ham Juda, og deretter sluttet hun å føde.