Slangen var det klokeste av alle dyrene på marken som Herren Gud hadde skapt. Den sa til kvinnen: "Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?"

Kvinnen svarte slangen: "Vi kan spise frukt fra trærne i hagen,

men Gud har sagt om frukten fra treet som står midt i hagen: 'Dere skal ikke spise av det, ei heller røre det, for da vil dere dø.'"

Da sa slangen til kvinnen: "Dere vil slett ikke dø!

For Gud vet at den dagen dere spiser av det, vil øynene deres åpnes, og dere vil bli som Gud, kjent med godt og ondt."

Da så kvinnen at treet var godt å spise av, tiltalende for øyet, og et tre som var ønskelig for å gi innsikt. Hun tok av frukten og spiste, og hun ga også til mannen sin som var med henne, og han spiste.

Da ble begge deres øyne åpnet, og de skjønte at de var nakne. De sydde sammen fikenblad og laget belter til seg selv.

Så hørte de lyden av Herren Gud som vandret omkring i hagen når det blåste svalt i dagen, og mannen og hans hustru gjemte seg for Herren Gud blant trærne i hagen.

Men Herren Gud ropte på mannen og sa til ham: "Hvor er du?"

Han svarte: "Jeg hørte lyden av Deg i hagen, og ble redd fordi jeg var naken, så jeg skjulte meg."

Da sa Gud: "Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av treet jeg forbød deg å spise av?"

Mannen svarte: "Kvinnen som du ga meg for å være med meg, hun ga meg av treet, og jeg spiste."

Da sa Herren Gud til kvinnen: "Hva er det du har gjort?" Kvinnen svarte: "Slangen forførte meg, og jeg spiste."

Da sa Herren Gud til slangen: "Fordi du har gjort dette, skal du være forbannet framfor alt kveg og alle ville dyr. På buken skal du krype, og støv skal du spise alle dine levedager.

Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, og mellom din ætt og hennes ætt. Den skal knuse hodet ditt, og du skal knuse dens hæl."

Til kvinnen sa han: "Jeg vil gjøre din pine stor i ditt svangerskap; med smerte skal du føde barn. Din lyst skal stå til din mann, men han skal råde over deg."

Til Adam sa han: "Fordi du hørte på din hustru og spiste av treet som jeg forbød deg å spise av, skal jorden være forbannet for din skyld. Med møye skal du nære deg av den alle dine levedager.

Torner og tistler skal den bære for deg, og du skal ete av markens vekster.

Med svette i ansiktet skal du spise ditt brød til du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake."

Og mannen ga sin hustru navnet Eva, for hun ble mor til alle som lever.

Og Herren Gud laget kapper av skinn til Adam og hans hustru og kledde dem.

Da sa Herren Gud: "Se, mannen er blitt som en av oss, til å kjenne godt og ondt. Så nå, for at han ikke skal rekke ut hånden og ta også av livets tre og spise og leve evig,"

så sendte Herren Gud ham ut av Edens hage for å dyrke den jorden han var tatt av.

Han drev mennesket ut, og øst for Edens hage satte han kjeruber og det flammende sverdet som svinger rundt for å vokte veien til livets tre.