Verse 1
Da Rakel så at hun ikke fødte barn til Jakob, ble hun misunnelig på sin søster. Hun sa til Jakob: "Gi meg barn, ellers dør jeg!"
Verse 2
Jakob ble sint på Rakel og sa: "Er jeg i Guds sted, som har holdt tilbake livmors frukt fra deg?"
Verse 3
Da sa hun: "Se, her er min slavekvinne Bilha. Gå inn til henne, så hun kan føde på mine knær. Slik kan også jeg få barn gjennom henne."
Verse 4
Så ga hun ham sin slavekvinne Bilha til kone, og Jakob gikk inn til henne.
Verse 5
Bilha ble gravid og fødte Jakob en sønn.
Verse 6
Rakel sa: "Gud har dømt meg og også hørt min røst, og han har gitt meg en sønn." Derfor kalte hun ham Dan.
Verse 7
Bilha, Rakels slavekvinne, ble igjen gravid og fødte Jakob en annen sønn.
Verse 8
Rakel sa: "Med stor kamp har jeg kjempet med min søster - og jeg har seiret!" Hun kalte ham Naftali.
Verse 9
Da Lea så at hun hadde sluttet å føde, tok hun sin slavekvinne Silpa og ga henne til Jakob som kone.
Verse 10
Silpa, Leas slavekvinne, fødte Jakob en sønn.
Verse 11
Lea sa: "Med hell har han kommet!" Og hun kalte ham Gad.
Verse 12
Silpa, Leas slavekvinne, fødte Jakob en annen sønn.
Verse 13
Lea sa: "For min lykke, for kvinnene vil kalle meg lykkelig." Og hun kalte ham Asjer.
Verse 14
I hvetehøstens dager gikk Ruben ut og fant kjærlighetsfrukter på marken. Han brakte dem til Lea, sin mor. Da sa Rakel til Lea: "Kan du gi meg noen av din sønns kjærlighetsfrukter?"
Verse 15
Men Lea sa til henne: "Er det ikke nok at du har tatt mannen min? Vil du ta min sønns kjærlighetsfrukter også?" Rakel svarte: "Vel, så la ham ligge med deg i natt som bytte for din sønns kjærlighetsfrukter."
Verse 16
Da Jakob kom hjem fra marken om kvelden, gikk Lea ut for å møte ham og sa: "Du skal komme inn til meg, for jeg har leid deg med min sønns kjærlighetsfrukter." Så lå han med henne den natten.
Verse 17
Gud hørte Lea, og hun ble gravid og fødte Jakob en femte sønn.
Verse 18
Lea sa: "Gud har gitt meg min lønn, fordi jeg gav min slavekvinne til min mann." Og hun kalte ham Jissakar.
Verse 19
Lea ble igjen gravid og fødte Jakob en sjette sønn.
Verse 20
Lea sa: "Gud har gitt meg en god gave. Nå vil mannen min bo hos meg, for jeg har født ham seks sønner." Og hun kalte ham Sebulon.
Verse 21
Senere fødte hun en datter og kalte henne Dina.
Verse 22
Gud husket Rakel. Gud hørte henne og åpnet hennes livmor.
Verse 23
Hun ble gravid og fødte en sønn. Hun sa: "Gud har tatt bort min vanære."
Verse 24
Hun kalte ham Josef og sa: "Måtte Herren gi meg en sønn til!"
Verse 25
Når Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: "La meg dra, så jeg kan reise til mitt sted og til mitt land.
Verse 26
Gi meg mine koner og mine barn, som jeg har tjent deg for, og la meg gå. For du kjenner min tjeneste som jeg har tjent deg med."
Verse 27
Men Laban sa til ham: "Om jeg nå har funnet nåde i dine øyne — jeg har lagt merke til at Herren har velsignet meg på grunn av deg."
Verse 28
Og han sa: "Fastsett lønnen din for meg, så skal jeg gi deg den."
Verse 29
Jakob svarte: "Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det er gått med din buskap hos meg.
Verse 30
For det var lite du hadde før meg, men det har økt stort, og Herren har velsignet deg på grunn av min fot. Men når skal jeg få gjøre noe for mitt eget hus også?"
Verse 31
Da sa Laban: "Hva skal jeg gi deg?" Jakob svarte: "Du skal ikke gi meg noe. Hvis du vil gjøre dette for meg, så vil jeg igjen gjete og vokte din buskap.
Verse 32
Jeg skal gå gjennom flokken din i dag og fjerne fra den hver flekket og spraglet sau og hver mørk sau blant lammene og hver spraglet og flekket geit. Dette skal være min lønn.
Verse 33
Min ærlighet vil vitne for meg i morgen når du kommer og ser på lønnen min. Hver eneste som ikke er flekket og spraglet blant geitene, og mørk blant lammene, skal regnes som stjålet hvis den er hos meg."
Verse 34
Laban sa: "Se, la det være som du har sagt!"
Verse 35
Den dagen fjernet han de stripete og flekkete bukkene og alle de spraglete og flekkete geitene, alle som hadde hvite flekker på seg, og alle de mørke blant lammene. Han satte dem i hendene på sine sønner.
Verse 36
Og han satte en distanse på tre dagers reise mellom seg selv og Jakob, og Jakob gjetet de resterende av Labans flokk.
Verse 37
Jakob tok seg derimot friske stenger av poppel, hassel og platantrær, barket dem, så de hvite stripene på stengene ble avdekket.
Verse 38
Han satte de stripebarkede stengene foran flokken i rennene, vanntrauene hvor flokken kom for å drikke, slik at de ble drektige når de kom for å drikke.
Verse 39
Så ble flokken drektig ved stengene, og flokken fødte stripete, flekkete og spraglete lam.
Verse 40
Jakob skjelte deretter av lammene og satte flokkens ansikt mot de stripete og alt det mørke i Labans flokk. Han delte sine flokker og satte dem ikke sammen med Labans.
Verse 41
Og når det ble paringstid for de sterke dyrene, la Jakob stengene i rennene foran flokken, så de ble drektige ved stengene.
Verse 42
Men når flokken var svak, la han dem ikke der. Så de svake ble Labans og de sterke Jakobs.
Verse 43
Jakob ble meget rik, han fikk mange sauer, slavekvinner og slaver, kameler og esler.