Jakob hørte Laban sønners ord som sa: "Jakob har tatt alt det som tilhører vår far, og fra det vår far eide har han fått all denne rikdommen."

Jakob la merke til Labans ansikt og så at det ikke var som i går og forgårs.

Herren sa til Jakob: "Vend tilbake til dine fedres land og slekt. Jeg skal være med deg."

Jakob sendte bud og kalte Rakel og Lea til seg i marken, der hvor flokken hans var.

Han sa til dem: "Jeg ser at deres fars ansikt ikke er som før mot meg, men min fars Gud har vært med meg.

Dere vet at jeg har tjent deres far med all min kraft.

Men deres far har narret meg og endret min lønn ti ganger, men Gud tillot ham ikke å skade meg.

Når han sa: 'De prikkete skal være din lønn,' så fødte alle sauene prikkete. Og når han sa: 'De stripete skal være din lønn,' så fødte alle sauene stripete.

Gud tok flokken fra deres far og ga den til meg.

En gang, ved sauenes parringsperiode, løftet jeg øynene og så i drømmen, og se, bukkene som hoppet på sauene, var stripete, prikkete og flekkete.

Guds engel sa til meg i drømmen: 'Jakob!' Og jeg sa: 'Her er jeg.'

Han sa: 'Løft nå dine øyne og se! Alle bukkene som hopper på sauene, er stripete, prikkete og flekkete. For jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.

Jeg er Gud i Betel, hvor du salvet en støtte og avla et løfte til meg. Nå stå opp, dra fra dette landet og vend tilbake til ditt fødeland.'

Da svarte Rakel og Lea: "Har vi ennå noen del eller arv i vår fars hus?

Blir vi ikke regnet som fremmede av ham? For han solgte oss og har også brukt opp pengene våre.

All den rikdommen som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Gå nå, og gjør det Gud har sagt til deg!"

Da sto Jakob opp, løftet sine sønner og koner opp på kamelene,

og drev av sted med hele sin buskap og alle sine eiendeler som han hadde samlet i Paddan-Aram, for å dra til sin far Isak i landet Kanaan.

Men Laban hadde dratt for å klippe sine sauer, og Rakel stjal husgudene som tilhørte hennes far.

Jakob lurte Laban arameeren ved ikke å fortelle ham at han rømte.

Han rømte med alt han eide, sto opp, krysset elven og satte kursen mot Gileads fjell.

Tredje dagen fikk Laban høre at Jakob hadde rømt.

Han tok med seg sine brødre og forfulgte ham en syv-dagers reise, og innhentet ham ved Gileads fjell.

Men Gud kom til Laban arameeren i en drøm om natten og sa til ham: "Pass deg for å tale til Jakob, verken godt eller ondt."

Laban innhentet Jakob, og Jakob hadde slått opp teltet sitt i fjellet. Laban og brødrene hans slo leir på Gileads fjell.

Laban sa til Jakob: "Hva har du gjort? Du har stjålet mitt hjerte og drevet bort mine døtre som krigsfanger.

Hvorfor flyktet du i hemmelighet og stjal deg bort fra meg uten å fortelle meg det, slik at jeg kunne sende deg av sted med glede og sanger, med tamburin og lyre?

Du ga meg ikke mulighet til å kysse mine sønner og døtre farvel. Du har handlet uklokt.

Jeg har makt til å gjøre dere ondt, men din fars Gud talte til meg i går natt og sa: 'Pass deg for å tale til Jakob, verken godt eller ondt.'

Nå har du reist fordi du lengtet så etter ditt fars hus, men hvorfor stjal du mine guder?"

Jakob svarte Laban: "Jeg fryktet fordi jeg tenkte at du ville ta dine døtre fra meg med makt.

Den som du finner dine guder hos, skal ikke få leve. Her foran våre brødre, se etter hva jeg har av ditt og ta det." Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.

Laban gikk inn i Jakobs telt, i Leas telt og i begge tjenestepikenes telt uten å finne dem. Da han forlot Leas telt, gikk han inn i Rakels telt.

Rakel hadde tatt husgudene og lagt dem i kamelsadelen og satt seg på dem. Laban lette gjennom hele teltet, men fant dem ikke.

Hun sa til sin far: "La det ikke være vondt i din herres øyne at jeg ikke kan reise meg for deg, for jeg har det som kvinner har hver måned." Han lette, men fant ikke husgudene.

Jakob ble sint og irettesatte Laban. Han sa: "Hva er min overtredelse? Hva er min synd, siden du har forfulgt meg?

Du har gjennomsøkt alt jeg eier; hva fant du av alt ditt husgods? Sett det her for mine brødre og dine brødre, så de kan dømme mellom oss.

I tjue år har jeg vært hos deg; dine sauer og geiter har ikke mistet sine unger, og jeg har ikke spist av dine værer.

Det som ble revet i hjel, kom jeg ikke til deg med. Jeg tok på meg tapet, enten det ble stjålet om dagen eller om natten.

Dette var min situasjon: om dagen fortærte tørken meg, og om natten kulden, og søvnen forlot mine øyne.

Disse tjue årene har jeg vært i ditt hus; jeg tjente deg fjorten år for dine to døtre og seks år for din buskap, og du har endret min lønn ti ganger.

Hvis ikke min far Abrahams Gud og Isaks frykt hadde vært med meg, ville du nå ha sendt meg avsted tomhendt. Gud har sett min nød og mine henders arbeid og irettesatt deg i natt."

Laban svarte Jakob: "Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, buskapen er min buskap, og alt du ser, tilhører meg. Men hva skal jeg nå gjøre for disse døtrene i dag, eller for de barna de har født?

Kom, la oss inngå en pakt, du og jeg, og la den være et vitne mellom oss."

Jakob tok en stein og reiste den som en støtte.

Så sa Jakob til sine brødre: "Samle steiner," og de samlet steiner og la dem i en haug. De spiste der ved haugen.

Laban kalte den Jegar-Sahaduta, mens Jakob kalte den Gilead.

Laban sa: "Denne haugen er i dag et vitne mellom meg og deg." Derfor ble den kalt Gilead.

Den ble også kalt Mispa, for han sa: "Må Herren våke mellom meg og deg når vi er skjult for hverandre.

Hvis du plager mine døtre eller tar andre koner ved siden av mine døtre, selv om ingen er hos oss, så se, Gud er vitne mellom meg og deg."

Laban sa til Jakob: "Se denne haugen og denne støtte som jeg har reist mellom meg og deg.

Denne haugen er et vitne, og denne støtte også. Jeg skal ikke gå forbi denne haugen for å gjøre deg noe ondt, og du skal ikke gå forbi denne haugen og denne støtte for å gjøre meg noe ondt.

Abrahams Gud og Nahors Gud, deres fars Gud, skal dømme mellom oss." Jakob sverget ved sin far Isaks frykt.

Jakob ofret et offer på fjellet og innbød sine brødre til å spise brød. De spiste brød og overnattet på fjellet.