Tidlig neste morgen kysset Laban sine sønner og døtre farvel, velsignet dem og dro tilbake til sitt hjem.

Jakob fortsatte sin reise, og Guds engler møtte ham på veien.

Da Jakob så dem, sa han: 'Dette er Guds leir,' og han kalte stedet for Mahanaim.

Jakob sendte budbringere foran seg til sin bror Esau, i landet Se’ir, i Edoms mark.

Han ga dem beskjed og sa: 'Dette skal dere si til min herre Esau: 'Dette sier din tjener Jakob: Jeg har bodd hos Laban og blitt der til nå.

Jeg har fått okser, esler, småfe, tjenere og tjenestepiker. Jeg sender et bud for å fortelle min herre dette, i håp om å finne nåde for dine øyne.'

Budbringerne kom tilbake til Jakob og sa: 'Vi kom til din bror Esau, og han kommer imot deg med fire hundre menn.'

Da ble Jakob svært redd og engstelig. Han delte folket som var med ham, samt hjordene, buskapen og kamelene, i to grupper.

Han tenkte: 'Om Esau kommer og angriper den ene leiren, vil den andre kunne slippe unna.'

Så ba Jakob: 'Min forfaders Gud, Abrahams Gud, og min fars Gud, Isaks Gud, Herren, som sa til meg: 'Vend tilbake til ditt land og din slekt, og jeg vil gjøre vel imot deg.'

Jeg er ikke verdig til all den nåde og trofasthet du har vist din tjener. Jeg krysset Jordan med kun min stav, og nå har jeg blitt to leirer.

Fri meg fra min bror Esaus hånd, for jeg er redd han vil komme og slå oss, både mor og barn.

Du sa jo: 'Jeg vil gjøre vel mot deg og gjøre din ætt tallrik som havets sand, som ikke kan telles på grunn av mengden.'

Jakob overnattet der den natten. Han tok noe av sitt eie og sendte som gave til sin bror Esau:

To hundre geiter og tjue bukker, to hundre sauer og tjue værer,

tretti melkekameler med sine føll, førti kyr og ti okser, tjue esler og ti eselhingster.

Han satte adskilt hver flokk i hendene på sine tjenere og sa til dem: 'Gå foran meg, og sørg for mellomrom mellom flokkene.'

Han instruerte den første og sa: 'Når min bror Esau møter deg og spør: 'Hvem tilhører du, hvor skal du, og hvem eier alt dette foran deg?''

Skal du svare: 'Din tjener Jakob, det er en gave sendt til min herre Esau. Han selv kommer også bak oss.'

Han befalte også den andre, den tredje, og alle som fulgte flokkene: 'Slik skal dere si når dere møter Esau:

Ĺg si: 'Din tjener Jakob kommer også bak oss,' for han tenkte: 'Jeg skal blidgjøre ham med gaven som går foran meg. Kanskje han vil ta imot meg etterpå.''

Så gikk gavene foran ham, mens han ble igjen i leiren den natten.

Om natten reiste han seg, tok sine to koner, sine to tjenestepiker, sine elleve sønner, og krysset Jabbok-overgangen.

Han sendte dem over bekken og flyttet alt han eide over.

Jakob ble alene, og en mann kjempet med ham til morgengryet.

Da mannen så at han ikke kunne overvinne ham, rørte han ved hans hofteledd, slik at Jakobs hofte ble slått ut av ledd mens de kjempet.

Mannen sa: 'Slipp meg, for morgenen har gryet.' Men Jakob svarte: 'Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.'

Da spurte mannen: 'Hva er ditt navn?' Og han svarte: 'Jakob.'

Mannen sa: 'Ditt navn skal ikke lenger være Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.'

Jakob spurte: 'Fortell meg ditt navn!' Men mannen svarte: 'Hvorfor spør du etter mitt navn?' Og der velsignet han Jakob.

Jakob kalte stedet Penuel, for han sa: 'Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og dog ble mitt liv spart.'

Solen sto opp over ham da han hadde krysset Penuel, og han haltet på grunn av hoften.

Derfor spiser ikke Israels barn nerven fra hofteskålen til i dag, fordi han rørte ved Jakobs hofteskål ved senen.