Dina, datter av Lea, som hun hadde født til Jakob, gikk ut for å se på landets døtre.

Og Sikem, sønn av Hamor, hevittens høvding i landet, så henne. Han tok henne, lå med henne og krenket henne.

Hans sjel ble bundet til Dina, Jakobs datter, og han elsket piken og talte til hennes hjerte.

Sikem sa til sin far Hamor: "Skaff meg denne piken til kone."

Jakob fikk høre at han hadde vanæret hans datter Dina. Men hans sønner var med buskapen ute på marken, så Jakob holdt seg taus inntil de kom hjem.

Hamor, Sikems far, dro ut til Jakob for å tale med ham.

Jakobs sønner kom hjem fra marken da de hørte om det, og mennene ble fylt av sorg og stor raseri fordi han hadde gjort en dårskap i Israel ved å ligge med Jakobs datter, noe som ikke burde gjøres.

Hamor talte med dem og sa: "Sikem, min sønn, har lengtet etter deres datter. Gi henne, vær så snill, til ham som kone.

La oss inngå ekteskapelig forbund; gi oss deres døtre, og ta deres døtre til oss.

Bli boende hos oss, landet skal ligge åpent for dere. Bo her, drive handel og bosette dere."

Sikem sa til hennes far og brødre: "La meg finne nåde i deres øyne, og jeg vil gi det dere krever av meg.

Sett høye krav til brudepris og gave, og jeg skal gi som dere sier. Gi meg bare piken som kone."

Jakobs sønner svarte Sikem og hans far Hamor bedragersk fordi han hadde vanæret deres søster Dina.

De sa til dem: "Vi kan ikke gjøre dette, å gi vår søster til en mann som er uomskåret, for det ville være en skam for oss.

Vi kan bare samtykke til dette hvis dere blir som oss, ved at alle deres menn omskjæres.

Da vil vi gi våre døtre til dere og ta deres døtre til oss. Da vil vi bo hos dere og bli ett folk.

Men hvis dere ikke vil høre etter vår betingelse om omskjærelse, tar vi vår datter og drar."

Deres ord behaget Hamor og Sikem, Hamors sønn.

Den unge mannen nølte ikke med å gjøre det, for han var glad i Jakobs datter, og han var den mest anselige i hele sin fars hus.

Hamor og hans sønn Sikem gikk til porten av byen sin og talte til folkene der og sa:

"Disse mennene er vennligsinnede mot oss, så la dem bo i landet og drive handel. Landet er vidstrakt og åpent for dem. Vi kan ta deres døtre til koner og gi våre døtre til dem.

Men mennene vil bare samtykke til å bo hos oss og bli ett folk dersom hver mann blant oss blir omskåret som de er.

Deres buskap, eiendom og alt deres fe vil da være vårt. La oss bare samtykke til dette, så de blir hos oss."

Alle som gikk ut av byens port, hørte på Hamor og hans sønn Sikem, og alle menn ble omskåret, alle som gikk ut av byens port.

På den tredje dagen, mens de hadde vondt, tok to av Jakobs sønner, Simeon og Levi, Dinahs brødre, sine sverd, gikk ubemerket inn i byen og drepte alle mannfolkene.

De drepte Hamor og hans sønn Sikem med sverdet, tok Dina ut av Sikems hus og dro av sted.

Jakobs sønner kom til de drepte og plyndret byen fordi de hadde vanæret deres søster.

De tok deres sauer, kveg, esler, alt som var i byen, og det som var på marken.

All formue, alle barn og kvinner tok de som bytte, og alt som var i husene.

Jakob sa til Simeon og Levi: "Dere har satt meg i vanskeligheter ved å gjøre meg hatet blant landets innvånere, kanaaneere og periseere. Vi er fåtallige, og hvis de samler seg mot meg for å angripe, vil jeg bli ødelagt, jeg og mitt hus."

Men de svarte: "Skulle han behandle vår søster som en hore?"