Gud sa til Jakob: «Reis deg, dra opp til Betel og slå deg ned der. Bygg et alter der til Gud som åpenbarte seg for deg da du flyktet fra Esau, din bror.»

Da sa Jakob til sitt husfolk og til alle som var med ham: «Fjern de fremmede gudene som er blant dere, rens dere og skift klær.»

«La oss reise opp til Betel, så jeg kan bygge et alter der til Gud som svarte meg den dagen jeg var i nød, og som har vært med meg på veien jeg har gått.»

De ga da Jakob alle de fremmede gudene de hadde, og øresmykkene de bar. Jakob gravde dem ned under eika ved Sikem.

Så dro de videre, og en stor frykt fra Gud kom over byene rundt dem, så ingen forfulgte Jakobs sønner.

Jakob kom til Lus i Kanaans land, det som nå heter Betel, og han og alle folkene som var med ham.

Der bygde han et alter og kalte stedet El-Betel, fordi Gud hadde åpenbart seg for ham der da han flyktet for sin bror.

Debora, Rebekkas amme, døde og ble begravet nedenfor Betel under eika, som de kalte Alon-Bakut.

Gud viste seg igjen for Jakob da han kom fra Paddan-Aram, og velsignet ham.

Gud sa til ham: «Ditt navn er Jakob, men fra nå av skal du ikke lenger hete Jakob. Israel skal være ditt navn.» Og han kalte ham Israel.

Gud sa til ham: «Jeg er Gud Den Allmektige. Vær fruktbar og bli mange. Et folk, ja, til og med flere folkeslag, skal komme fra deg, og konger skal stamme fra ditt legeme.»

«Landet jeg ga til Abraham og Isak, gir jeg til deg, og til dine etterkommere etter deg vil jeg gi dette landet.»

Da steg Gud opp fra ham, på det stedet hvor han hadde talt med ham.

Jakob reiste en stein til minne på stedet hvor Gud hadde talt med ham. Han helte ut et drikkeoffer på den og helte olje over den.

Jakob kalte stedet hvor Gud hadde talt med ham Betel.

Så dro de fra Betel. Men da det ennå var et stykke vei igjen til Efrata, fødte Rakel, og hun hadde vanskelige veer.

Da fødselen var vanskelig, sa jordmoren til henne: «Vær ikke redd, du har en sønn til.»

Men da hun var ved å gi opp ånden – for hun døde – kalte hun ham Ben-Oni, men faren kalte ham Benjamin.

Så døde Rakel og ble begravet på veien til Efrata, det er Betlehem.

Jakob reiste en minnestein på Rakels grav. Denne minnesteinen er der til denne dag.

Så dro Israel videre og slo opp sitt telt litt bortenfor Migdal-Eder.

Mens Israel bodde i dette landet, gikk Ruben og lå med Bilha, sin fars medhustru, og Israel fikk høre om det. Israels sønner var tolv i tallet.

Leas sønner var Jakobs førstefødte Ruben, og deretter Simeon, Levi, Juda, Issakar og Sebulon.

Rakels sønner var Josef og Benjamin.

Bilha, Rakels tjenerinne, fødte Dan og Naftali.

Silpa, Leas tjenerinne, fødte Gad og Asjer. Disse er Jakobs sønner som ble født i Paddan-Aram.

Jakob kom til Isak, sin far, i Mamre, ved Kirjat-Arba, det er Hebron, hvor Abraham og Isak hadde bodd.

Isaks dager ble hundre og åtti år.

Så utåndet Isak og døde, og han ble samlet til sitt folk, gammel og mett av dager. Han ble begravet av sine sønner Esau og Jakob.