Josef ble ført ned til Egypt, og Potifar, en egyptisk mann som var en av faraos embetsmenn, leder for livvaktene, kjøpte ham av ismaelittene som hadde ført ham dit.

Herren var med Josef, og han ble en vellykket mann mens han var i huset til sin egyptiske herre.

Hans herre så at Herren var med ham, og at Herren lot alt han gjorde lykkes.

Josef fant nåde i hans øyne og ble hans tjener. Potifar satte ham over sitt hus og overlot alt han eide i hans omsorg.

Fra det øyeblikket han satte Josef over huset sitt og over alt han eide, velsignet Herren egyptens hus for Josefs skyld. Herrens velsignelse hvilte over alt han eide både i huset og på marken.

Potifar overlot alt han hadde til Josefs omsorg og brydde seg ikke om noe, bortsett fra maten han spiste. Josef var velbygd og velskapt.

Etter en tid hendte det at hans herres hustru festet sine øyne på Josef, og hun sa: "Ligg med meg!"

Men han nektet og sa til sin herres hustru: "Min herre bryr seg ikke om noe i huset i mitt nærvær, og alt han eier har han lagt i mine hender.

Ingen er større i dette huset enn jeg, og han har ikke nektet meg noe unntatt deg, fordi du er hans hustru. Hvordan kan jeg da gjøre denne store ondskapen og synde mot Gud?"

Selv om hun snakket til Josef dag etter dag, nektet han å ligge med henne eller være sammen med henne.

Men en dag, da Josef gikk inn i huset for å utføre sitt arbeid, var ingen av tjenerne i huset til stede.

Hun grep ham i kappen hans og sa: "Ligg med meg!" Men han etterlot kappen i hennes hånd, flyktet og løp ut.

Da hun så at han hadde etterlatt kappen i hennes hånd og flyktet ut,

kalte hun på tjenerne og sa til dem: "Se, han har ført hit en hebreer for å more seg med oss! Han kom for å ligge med meg, men jeg skrek høyt.

Da han hørte at jeg hevet stemmen og skrek, forlot han kappen sin hos meg og flyktet ut."

Hun la kappen ved siden av seg inntil hans herre kom hjem.

Så talte hun til ham på samme måte: "Slaven, den hebreeren du har brakt til oss, kom for å more seg med meg.

Men da jeg hevet stemmen og skrek, forlot han kappen sin hos meg og flyktet ut."

Da hans herre hørte saken som hans hustru fortalte: "Dette er hva din slave gjorde mot meg," ble han rasende.

Josefs herre tok ham og satte ham i fengsel, der kongens fanger ble holdt, og han ble der i fengselet.

Men Herren var med Josef og viste ham barmhjertighet og lot ham finne velvilje i fengselsvokterens øyne.

Fengselsvokteren overlot til Josef ansvaret for alle fangene i fengselet, og alt som ble gjort der, var hans ansvar.

Fengselsvokteren trengte ikke å bry seg om noe av det Josef hadde i sitt ansvar, fordi Herren var med ham. Det han gjorde, gjorde Herren vellykket.