1 Jakob så at det var korn i Egypt, og han sa til sine sønner: Hvorfor sitter dere her og ser på hverandre?

2 Han sa: Jeg har hørt at det er korn i Egypt. Dra dit ned og kjøp korn til oss, så vi kan leve og ikke dø.

3 Da dro ti av Josefs brødre ned for å kjøpe korn i Egypt.

4 Men Benjamin, Josefs bror, sendte Jakob ikke med brødrene, for han sa: En ulykke kunne hende ham.

5 Israels sønner kom for å kjøpe korn blant de andre som kom, for det var hungersnød i Kanaans land.

6 Josef var hersker over landet. Det var han som solgte korn til alle folkene i landet. Josefs brødre kom og bøyde seg for ham med ansiktet mot jorden.

7 Josef gjenkjente brødrene sine straks de så ham, men lot som om han ikke kjente dem og snakket hardt til dem. Han sa: Hvor kommer dere fra? De svarte: Fra Kanaans land for å kjøpe mat.

8 Josef kjente igjen brødrene sine, men de kjente ikke ham.

9 Da husket Josef drømmene han hadde hatt om dem. Han sa til dem: Dere er spioner! Dere har kommet for å se hvordan landet er ubevoktet.

10 De svarte ham: Nei, herre! Dine tjenere har kommet for å kjøpe mat.

11 Vi er alle sønner av én mann. Vi er ærlige menn, dine tjenere er ikke spioner.

12 Men han sa til dem: Nei, det er landets svakheter dere har kommet for å se.

13 De svarte: Vi er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land. Den yngste er nå hos vår far, mens en ikke er mer.

14 Josef sa til dem: Det er som jeg har sagt dere – dere er spioner.

15 Dette skal være deres prøve: Så sant farao lever, skal dere ikke komme herfra med mindre deres yngste bror kommer hit.

16 Send én av dere av sted for å hente deres bror, mens dere andre blir fengslet. Dette vil avgjøre om ordene deres er sanne. Hvis ikke, så sant farao lever, er dere spioner.

17 Han satte dem alle i fengsel i tre dager.

18 På den tredje dagen sa Josef til dem: Gjør som jeg sier, og dere skal leve. For jeg frykter Gud.

19 Hvis dere er ærlige menn, la én av deres brødre bli i fengsel mens dere andre drar hjem med korn til sultne familier.

20 Men dere må bringe deres yngste bror til meg, så jeg kan vite at dere taler sant, og dere skal ikke dø. Og de gjorde slik.

21 De sa til hverandre: Vi er skyldige for vår bror, fordi vi så nøden hans da han bønnfalt oss, men vi hørte ikke på ham. Derfor kommer denne nøden over oss.

22 Ruben svarte dem og sa: Sa jeg ikke til dere, 'ikke synd mot gutten'? Men dere ville ikke høre, og nå blir hans blod krevet av oss.

23 De visste ikke at Josef forstod dem, for han brukte en tolk mellom dem.

24 Han vendte seg bort fra dem og gråt. Så kom han tilbake til dem og snakket til dem. Han tok Simeon fra dem og bandt ham for øynene deres.

25 Josef befalte at deres sekker skulle fylles med korn, og at pengene hver mann hadde betalt skulle legges i sekken hans, og at de skulle få mat til reisen. Dette ble gjort for dem.

26 Så lastet de på sine esler med kornet og dro av sted.

27 Ved vertshuset åpnet en av dem sekken for å gi eselet sitt mat, og han så pengene sine øverst i sekken.

28 Han sa til sine brødre: Pengene mine er tilbake, se, det ligger i sekken min! Og hjertene deres sank, og de så redde på hverandre og sa: Hva har Gud gjort mot oss?

29 Da de kom til sin far Jakob i Kanaans land, fortalte de ham alt som hadde hendt dem, og sa:

30 Den mannen som er herre over landet, talte strengt til oss og trodde vi var spioner.

31 Men vi sa til ham: Vi er ærlige menn, vi er ikke spioner.

32 Vi er tolv brødre, sønner av vår far. En er ikke mer, og den yngste er nå hos vår far i Kanaans land.

33 Da sa den mannen, han som er herre over landet, til oss: Ved dette skal jeg vite om dere er ærlige menn: La én bror bli hos meg, mens dere andre tar korn til de sultne familiene deres og drar bort.

34 Ta deres yngste bror med til meg, så skal jeg vite at dere ikke er spioner, men ærlige menn. Da skal jeg la deres bror gå fri, og dere kan handle fritt i landet.

35 Da de tømte sine sekker, se, hver mann hadde sin krukke med penger i sekken. Da de og deres far så krukkene med penger, ble de redde.

36 Jakob deres far sa til dem: Dere har gjort meg barnløs. Josef er borte, Simeon er borte, og nå vil dere ta Benjamin også. Alt dette kommer over meg!

37 Ruben sa til sin far: Du kan drepe mine to sønner hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg. Overlat ham til min hånd, jeg skal bringe ham tilbake til deg.

38 Men han sa: Min sønn skal ikke dra ned med dere, for hans bror er død, og han alene er igjen. Hvis en ulykke skulle møte ham på den veien dere drar, vil dere bringe mitt grå hår sorgfullt ned i dødsriket.