Josef kom og sa til farao: "Min far og mine brødre har kommet med deres småfe, storfe og alt de eier fra Kanaans land, og de er nå i landet Gosen."

Han valgte ut fem av sine brødre og stilte dem framfor farao.

Farao spurte brødrene: "Hva arbeider dere med?" De svarte: "Dine tjenere er sauegjetere, som våre fedre var."

De sa videre til farao: "Vi er kommet for å bo her i landet fordi det ikke finnes beite for våre flokker i Kanaan; hungersnøden er tung der. Vær så snill, la dine tjenere få bo i landet Gosen."

Farao sa til Josef: "Din far og dine brødre er kommet til deg.

Egyptens land ligger foran deg. La din far og dine brødre bosette seg i det beste av landet, i Gosen. Og hvis du vet at noen av dem er dyktige menn, så gi dem ansvar for min buskap."

Josef førte Jakob, sin far, inn til farao, og Jakob velsignet farao.

Farao spurte Jakob: "Hvor mange år har du levd?"

Jakob svarte: "Mitt vandrerliv har vart i hundre og tretti år. Få og vanskelige har mine leveår vært, og de har ikke nådd mine fedres år i deres vandrerliv."

Jakob velsignet farao og gikk ut fra ham.

Josef gav sin far og sine brødre et hjemsted i Egypt, i det beste av landet, i området Ramses, som farao hadde befalt.

Josef forsørget sin far, sine brødre og hele sin fars hus med brød etter behov.

Det var ingen brød i hele landet, for hungersnøden var svært alvorlig, og både Egypt og Kanaan led under den.

Josef samlet inn alle pengene som fantes i Egypt og Kanaan ved å selge korn, og han brakte pengene til faraos hus.

Da pengene var oppbrukt i Egypt og Kanaan, kom egypterne til Josef og sa: "Gi oss brød, hvorfor skal vi dø for dine øyne? For vi har ikke mer penger."

Josef svarte: "Gi meg buskapen deres, så skal jeg gi dere brød i bytte, siden dere ikke har penger."

Så førte de buskapen sin til Josef, og han ga dem brød i bytte for hester, flokker av sauer og storfe, og for esler. Slik gav han dem mat det året i bytte for all deres buskap.

Da året var omme, kom de tilbake til Josef det følgende året og sa: "Vi kan ikke skjule for min herre at pengene er borte, og dyrene er hos deg. Nå er det bare våre kropper og våre jorder igjen."

Hvorfor skal vi dø for dine øyne, vi og vår jord? Kjøp oss og vår jord for brød, og vi vil være faraos slaver, og gi oss korn for å så jorden, så vi kan leve og ikke dø, og jorden vil ikke ligge øde."

Så kjøpte Josef alt land i Egypt for farao, for egypterne solgte alle sine marker fordi hungersnøden var så hard. Dermed ble landet faraos eiendom.

Og folket overførte han til byene, fra den ene enden av Egypt til den andre.

Kun prestenes land kjøpte han ikke, for prestene hadde en fast inntekt fra farao, og de levde av det de fikk fra farao. Derfor solgte de ikke landet sitt.

Josef sa til folket: "Se, i dag har jeg kjøpt dere og deres jord for farao. Her har dere såkorn, så jorden med det."

Og når avlingen kommer inn, skal dere gi en femtedel til farao, og fire femtedeler skal være til dere, til såkorn til åkrene og til mat for dere selv og de som bor i husene deres, og som mat til barna deres."

De sa: "Du har berget oss, la oss finne nåde i din herres øyne, så vil vi være faraos slaver."

Og Josef gjorde det til en lov over jordene i Egypt, som gjelder til denne dag, at en femtedel skal tilfalle farao. Kun prestenes land ble ikke faraos eiendom.

Israel bodde i Egyptens land, i Gosen, og de fikk eiendom der. De var fruktbare og ble svært mange.

Jakob levde i Egypt i sytten år, så hele Jakobs levetid ble hundre og førti-sju år.

Da Israel nærmet seg sin død, kalte han til seg sin sønn Josef og sa: "Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, legg da hånden under låret mitt og vis at du vil vise meg kjærlighet og sannhet, og ikke begrave meg i Egypt."

Når jeg går til hvile med mine fedre, før meg ut av Egypt og gravlegg meg i deres gravsted." Josef sa: "Jeg skal gjøre som du har sagt."

Jakob sa: "Sverg for meg." Og Josef sverget for ham. Da bøyde Israel seg og tilba ved sengens hode.