Etter disse hendelsene ble det sagt til Josef: "Se, din far er syk," så han tok med seg sine to sønner, Manasse og Efraim.

Da ble det fortalt til Jakob: "Se, din sønn Josef kommer til deg," og Israel styrket seg og satte seg opp i sengen.

Jakob sa til Josef: "Gud, Den Allmektige, viste seg for meg i Luz i Kanaans land, og han velsignet meg.

Han sa til meg: 'Se, jeg vil gjøre deg fruktbar og tallrik, og gi deg til folkeslag, og jeg skal gi dette landet til din ætt etter deg som en evig eiendom.'"

Nå er de to sønnene dine, som ble født til deg i Egypt før jeg kom til deg i Egypt, mine; Efraim og Manasse skal være mine som Ruben og Simeon.

Men de barna du får etter dem, skal være dine. De skal bli kalt etter navnene til sine brødre i deres arv.

Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved min side i Kanaans land på veien, mens det ennå var et stykke vei til Efrata. Jeg begravet henne der på veien til Efrata, det er Betlehem.

Da så Israel Josefs sønner og spurte: "Hvem er disse?"

Josef svarte sin far: "Det er sønnene mine, som Gud har gitt meg her." Han sa: "Ta dem til meg, så jeg kan velsigne dem."

Israels øyne var blitt svake av alderdom, så han kunne ikke se godt. Så Josef brakte dem nær ham, og han kysset dem og klemte dem.

Israel sa til Josef: "Jeg trodde ikke at jeg skulle se ditt ansikt igjen, og nå har Gud latt meg se din ætt også."

Josef tok dem bort fra sine knær og bøyde seg med ansiktet ned mot jorden.

Josef tok begge, Efraim i sin høyre hånd mot Israels venstre hånd, og Manasse i sin venstre hånd mot Israels høyre hånd, og førte dem nær ham.

Israel strakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode, bevisst la han hendene slik, selv om Manasse var den førstefødte.

Og han velsignet Josef og sa: "Gud, for hvem mine fedre Abraham og Isak vandret, Gud som har vært min hyrde fra min ungdom til denne dag,

engelen som har forløst meg fra alt ondt, velsigne guttene. Må mitt navn kalles over dem, og navnene til mine fedre Abraham og Isak, og la dem vokse til en mengde midt i landet."

Da Josef så at hans far la sin høyre hånd på Efraims hode, mislikte han det, og han grep sin fars hånd for å flytte den fra Efraims hode til Manasses hode.

Josef sa til sin far: "Ikke slik, far, for dette er den førstefødte. Legg din høyre hånd på hans hode."

Men hans far nektet og sa: "Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Han skal også bli et folk, og han skal også bli stor. Likevel skal hans yngre bror bli større enn han, og hans ætt skal bli en mengde av folkeslag."

Den dagen velsignet han dem og sa: "Med deg skal Israel velsigne og si: 'Gud gjøre deg som Efraim og Manasse.'" Så satte han Efraim foran Manasse.

Israel sa til Josef: "Se, jeg skal dø, men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land."

Og jeg har gitt deg en del mer enn dine brødre, som jeg tok fra amorittene med min sverd og bue."