Dette er det budskapet som profeten Habakkuk mottok i et syn.

Hvor lenge, Herre, skal jeg rope uten at du hører? Jeg roper til deg om vold, men du frelser ikke.

Hvorfor lar du meg se ondskap og holder øye med urett? Ødeleggelse og vold er foran meg; det oppstår strid, og krangel brer seg.

Derfor er loven uten kraft, og retten kommer aldri frem. Den ugudelige omringer den rettferdige, derfor kommer retten frem forvrengt.

Se blant folkene, se og bli forundret, for jeg vil gjøre en gjerning i deres dager som dere ikke vil tro, selv om det blir fortalt.

For se, jeg reiser kaldeerne, det grusomme og raske folket, som drar gjennom jordens vidder for å ta bolig som ikke er deres.

De er fryktelige og forferdelige, deres dom og verdighet kommer fra dem selv.

Deres hester er raskere enn leoparder, skarpere enn ulver om natten, deres ryttere sprer seg vidt. Rytterne kommer langt borte fra, flyr som ørnen som styrter ned for å jakte.

De kommer alle for vold, deres ansikter er tatt frem som vinden, og de samler fanger som sand.

De spotter konger og herskere er en latter for dem. De ler av hver festning, de samler opp jordhauger og inntar dem.

Så farer de forbi som en vind og fortsetter, men de er skyldige, for de gjør sin egen makt til sin gud.

Er ikke du fra evighet, Herre min Gud, min hellige? Vi skal ikke dø. Herre, du har satt dem til dom, og sterke klippe, du har bestemt dem til tukt.

Dine øyne er for rene til å se på det onde, og du kan ikke se på urett. Hvorfor ser du på forrædere, og tier når den ugudelige ødelegger en som er mer rettferdig enn ham?

Du har gjort menneskene som havets fisker, som kryp som ingen hersker over.

Han drar dem alle opp med kroken, han fanger dem i sitt garn, og samler dem i sitt not. Derfor gleder han seg og jubler.

Derfor ofrer han til sitt garn og brenner røkelse for sitt not, for ved dem er hans del fet og hans mat rikelig.

Skulle han derfor tømme sitt garn og alltid fortsette å drepe nasjoner uten å vise nåde?