I det andre året av kong Dareios, på den første dagen i den sjette måneden, kom Herrens ord ved profeten Haggai til Serubabel, sønn av Sjealtiel, stattholderen i Juda, og til Josva, sønn av Josadak, den store presten, og sa:

Så sier Herren, hærskarenes Gud: Dette folket sier: Tiden er ikke kommet, tiden for Herrens hus å bli bygget.

Så kom Herrens ord ved profeten Haggai:

Er det tid for dere å bo i deres panelte hus mens dette huset ligger i ruiner?

Og nå sier Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til deres veier!

Dere sår mye, men høster lite. Dere spiser, men blir ikke mette. Dere drikker, men får ikke nok. Dere kler dere, men ingen blir varm. Og den som tjener penger, gjør det for en lomme med hull.

Så sier Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til deres veier!

Gå opp i fjellene, hent trevirke og bygg huset, så jeg kan glede meg over det og bli æret, sier Herren.

Dere forventet mye, men se, det ble lite. Når dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens hver av dere er opptatt med sitt eget hus.

Derfor har himmelen over dere holdt tilbake dugg, og jorden har holdt tilbake sin grøde.

Jeg har kalt tørke over landet og fjellene, over kornet, vinen, oljen og alt det jorden produserer, over mennesker og dyr, og over alt arbeidet deres.

Da hørte Serubabel, sønn av Sjealtiel, Josva, sønn av Josadak, den store presten, og hele resten av folket, på Herrens, sin Guds, røst og på ordene fra profeten Haggai, som Herren, deres Gud, hadde sendt, og folket fryktet Herren.

Da sa Haggai, Herrens budbærer, til folket etter Herrens befaling: Jeg er med dere, sier Herren.

Og Herren vakte ånden hos Serubabel, sønn av Sjealtiel, stattholderen i Juda, og hos Josva, sønn av Josadak, den store presten, og hos hele resten av folket. Og de kom og arbeidet på Herrens, hærskarenes Guds, hus.

Den tjuefjerde dagen i den sjette måneden, i det andre året av kong Dareios.