Samaria blir straffet fordi hun har syndet mot sin Gud. De skal falle for sverdet. Deres spedbarn skal knuses, og deres gravide kvinner skal rives opp.

Vend om, Israel, til Herren din Gud, for du har falt på grunn av din synd.

Ta med dere ord og vend tilbake til Herren. Si til ham: «Tilgi all synd og ta imot det som er godt, så vi kan gi deg våre lepper som offer.

Assur kan ikke redde oss. Vi skal ikke ri på hester, og aldri mer skal vi si «vår Gud» til våre egne henders verk. For i deg finner den foreldreløse barmhjertighet.

Jeg vil lege deres frafall og elske dem av fri vilje, for min vrede har vendt seg fra dem.

Jeg skal være som dugg for Israel. Han skal blomstre som liljen og slå røtter som Libanon.

Hans unge skudd skal vokse og få glans som oliventre. Hans duft skal være som Libanons.

De som bor i hans skygge skal vende tilbake. De skal leve av korn og blomstre som vinstokken. De skal få ry som vinen fra Libanon.

Efraim, hva har jeg mer å gjøre med avgudene? Jeg svarer og ser til ham. Jeg er som et frodig sypress, fra meg kommer din frukt.

Hvem er vis så han forstår dette? Hvem er forstandig så han erkjenner det? For Herrens veier er rette, de rettferdige skal vandre på dem, men overtrederne skal snuble på dem.