Manglende Sannhet og Følger for Landet

Verse 1

Hør Herrens ord, Israels barn, for Herren har en anklage mot landets innbyggere; det er ingen sannhet, ingen godhet, ingen kunnskap om Gud i landet.

Verse 2

Man sverger og lyver, dreper og stjeler og bedrar; blodbad følger på blodbad.

Verse 3

Derfor sørger landet, og alle som bor der er tynget av sorg, også markens dyr, himmelens fugler, og til og med havets fisker forsvinner.

Folkets Manglende Kunnskap og Guds Straff

Verse 4

Men ingen skal anklage eller irettesette noen, for ditt folk er som de som anklager en prest.

Verse 5

Du skal snuble på dagen, og profeten skal snuble med deg om natten, og jeg vil ødelegge din mor.

Verse 6

Mitt folk går til grunne fordi de mangler kunnskap. Fordi du har forkastet kunnskap, vil jeg også forkaste deg som min prest; du har glemt din Guds lov, så jeg vil også glemme dine barn.

Økende Synd og Straff for Prester og Folk

Verse 7

Jo flere de ble, desto mer syndet de mot meg; deres ære vil jeg gjøre om til skam.

Verse 8

De lever av mitt folks synd, og lengter etter deres ondskap.

Verse 9

Derfor skal det være: som folk, så prest; jeg vil straffe dem for deres ordning, og gjengjelde dem for deres gjerninger.

Selvdestruksjon gjennom Hor og Drukkenskap

Verse 10

De skal spise og ikke bli mette, hor, men de skal ikke øke, for de har forlatt Herren for å holde seg til.

Verse 11

Hor, vin og ny vin tar bort hjernen.

Avgudsdyrkelse og Moralsk Forfall

Verse 12

Mitt folk spør sine trær om råd, og deres stav gir dem svar; for horenes ånd har ført dem vill, og de har drevet utroskap mot sin Gud.

Verse 13

De ofrer på fjelltopper og brenner røkelse på høydene, under eik, poppel og terebint, fordi skyggen er god; derfor driver deres døtre hor, og deres svigerdøtre begår utroskap.

Verse 14

Jeg vil ikke straffe deres døtre når de driver hor, eller deres svigerdøtre når de begår utroskap, for de selv trekker seg bort sammen med halliker og ofrer med skamfulle, og et folk uten forstand går til grunne.

Advarsel til Juda og Israels Stahet

Verse 15

Selv om du driver hor, Israel, la ikke Juda bli skyldig; ikke dra til Gilgal, eller gå opp til Bet-Aven, og sverg ikke: Så sant Herren lever!

Verse 16

For Israel er som en trassig kvige; nå vil Herren lede dem som et lam på en åpen slette.

Verse 17

Efraim er knyttet til avguder; la ham være.

Fortsatt Hor og Skam

Verse 18

Deres drukkenskap er borte, de har begått hor, og elsker skammens gaver, deres beskyttere.

Verse 19

En vind har surret henne inn i sine vinger, og de skal skamme seg over sine offersteder.