Hør dette, dere prester, og lytt, Israels hus, gi akt, kongehuset! For dere gjelder dommen, fordi dere har vært en snare ved Mispa og et nett som er lagt ut over Tabor.

De dype syndene som de begår skal føre til deres fall, og jeg skal irettesette dem alle.

Jeg kjenner Efraim, og Israel er ikke skjult for meg. For nå har Efraim drevet hor, og Israel er blitt urent.

Deres gjerninger tillater dem ikke å vende tilbake til sin Gud, for en ånd av utroskap er i deres midte, og de kjenner ikke Herren.

Israels stolthet vitner mot dem, både Israel og Efraim vil snuble i sin synd, og Juda vil også snuble med dem.

Med sine sauer og storfe vil de gå for å søke Herren, men de skal ikke finne ham, han har trukket seg bort fra dem.

De har vært troløse mot Herren, for de har født fremmede barn. Nå skal en måned fortære dem med deres marker.

Blås i hornet i Gibea, og trompeten i Rama! Alarmer ved Bet-Aven, etter deg, Benjamin!

Efraim skal bli til en ødeleggelse på tilregnelsens dag. Blant Israels stammer har jeg gjort kjent hva som er sikkert.

Judas fyrster er som dem som flytter grensemerker. Over dem vil jeg helle ut min vrede som vann.

Efraim er undertrykt, han er knust av dommen, fordi han gjerne ville følge menneskelige bud.

Men jeg vil være som en møll for Efraim, og som råte for Judas hus.

Da Efraim så sin sykdom, og Juda sin verkebyll, da dro Efraim til Assyria og sendte bud til kong Jareb. Men han kan ikke helbrede dere, og han kan ikke lege deres sår.

For jeg vil være som en løve mot Efraim, og som en ungløve mot Judas hus. Jeg, ja jeg, vil rive dem i stykker og gå min vei, jeg vil føre dem bort, og ingen skal redde.

Jeg vil dra tilbake til mitt sted, inntil de erkjenner sin skyld og søker mitt ansikt. I deres nød vil de søke meg ivrig.