Kom, la oss vende tilbake til Herren, for han har revet i stykker, men han vil helbrede oss. Han har slått oss, men han vil forbinde våre sår.

Han vil gi oss liv om to dager, på den tredje dagen vil han reise oss opp, så vi kan leve for hans ansikt.

La oss streve etter å kjenne Herren. Hans komme er så sikkert som morgenrøden. Han vil komme til oss som regnet, som vårregn som vanner jorden.

Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? Deres kjærlighet er som morgentåken, som duggen som tidlig forsvinner.

Derfor har jeg hogd dem etter profetene, jeg har drept dem ved ord fra min munn, og dommen mot deg går fram som lyset.

For jeg ønsker kjærlighet og ikke offer, kunnskap om Gud heller enn brennoffer.

Men de har, som Adam, overtrådt pakten, der har de vært troløse mot meg.

Gilead er en by full av syndige gjerninger, flekket med blod.

Som røverflokk i bakhold er prestenes bande, de myrder på veien til Sikem. For skamløse handlinger har de gjort.

I Israels hus har jeg sett en forferdelig ting. Der er Efraims hor, Israel er blitt uren.

Også for deg, Juda, er det satt en tid for høst når jeg vender fangenskapet for mitt folk.