Sett trompeten mot munnen! Ørnen vokter over Herrens hus, fordi de har brutt min pakt og gjort opprør mot min lov.

De roper til meg: Min Gud, vi kjenner deg, Israel.

Israel har forkastet det gode, fienden skal forfølge ham.

De innsetter konger uten min vilje, de utnevner fyrster uten at jeg vet om det. Av sitt sølv og gull har de laget seg avguder, som skal føre dem til undergang.

Din kalv er forkastet, Samaria, min vrede har flammet opp mot dere. Hvor lenge vil de være ute av stand til å bli uskyldige?

Den ble laget av Israel; en håndverker har formet den, den er ikke en gud. Kalven fra Samaria skal knuses i stykker.

For de sår vind, og de skal høste storm. Kornet er uten aks, det gir ikke mel. Om det skulle gi mel, vil fremmede sluke det.

Israel blir fortært, nå er de blant folkene som et kar som ingen vil ha.

De steg opp til Assyria som en ensom vill esel, Efraim har gitt kjærlighetsgaver.

Selv om de inngår allianser med folkene, vil jeg nå samle dem. De skal begynne å minke under byrden av kongen og fyrster.

Efraim har bygd mange altere for synd, og de har blitt altere som bringer synd.

Jeg skrev til dem mange regler om min lov, men de ble betraktet som noe fremmed.

De ofrer kjøtt som offergaver og fortærer det, men Herren har ingen glede i dem. Nå vil han huske deres misgjerninger og straffe dem for deres synder; de skal vende tilbake til Egypt.

Israel har glemt sin Skaper og bygget palasser, og Juda har reist mange befestede byer. Jeg vil sende ild mot deres byer, og den skal fortære deres festninger.