Dette er visjonen til Jesaja, sønn av Amos, som han så om Juda og Jerusalem i dagene til Ussia, Jotam, Akas og Hiskia, kongene av Juda.

Hør, dere himler, og lytt, du jord, for Herren har talt: Jeg har oppdratt og hevet barn, men de har gjort opprør mot meg.

Oksen kjenner sin eier, og eselet kjenner sin eiers krybbe, men Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.

Ve, syndig nasjon, folk tynget av urett, avkom av onde, barn som er korrupte! De har forlatt Herren, foraktet Israels Hellige, vendt seg bort.

Hvorfor skal dere bli slått mer? Dere fortsetter bare å gjøre opprør. Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.

Fra fotsålen og opp til hodet er det ingen sunn del — bare sår, blåmerker og åpne skader som ikke er renset eller bundet opp eller myknet med olje.

Deres land er lagt øde, byene er brent med ild. Deres åkerland, foran øynene deres, blir spist opp av fremmede. Det er som en øde plass ødelagt av fremmede.

Sions datter er igjen som en hytte i en vingård, som en skur i en agurkåker, som en beleiret by.

Hadde ikke Herren, hærskarenes Gud, latt noen av oss overleve, ville vi vært som Sodoma, vi ville ha lignet Gomorra.

Hør Herrens ord, Sodomas ledere; lytt til vår Guds undervisning, Gomorras folk!

Hva skal jeg med alle deres slaktofre? sier Herren. Jeg er mett av brennoffer av værer og fettet av fete dyr. Jeg har ingen glede i blodet av okser, lam og bukker.

Når dere kommer for å vise dere for mitt ansikt, hvem har krevd dette av dere, å tråkke ned mine forgårder?

Bring ikke lenger tomme offergaver. Røkelse er en vederstyggelighet for meg. Nymåne, sabbat og sammenskalte forsamlinger — jeg kan ikke utstå urett sammen med høytidene.

Deres nymåner og fastsatte fester hater min sjel. De er blitt en byrde for meg, jeg er trett av å bære dem.

Når dere løfter hendene, dekker jeg mine øyne for dere. Selv når dere ber mange bønner, lytter jeg ikke. Deres hender er fulle av blod.

Vask dere, gjør dere rene, fjern deres onde gjerninger fra mine øyne, hold opp med å gjøre det onde.

Lær å gjøre godt, søk rettferdighet, hjelp de undertrykte, forsvar farløse, ta dere av den enkes sak.

Kom nå, la oss gjøre opp, sier Herren. Om deres synder er som skarlagen, skal de bli hvite som snø; om de er røde som purpur, skal de bli som ull.

Hvis dere er villige og lydige, skal dere spise av landets gode.

Men hvis dere nekter og gjør opprør, skal dere bli fortært med sverdet, for Herrens munn har talt.

Hvordan har den trofaste byen blitt til en hore? Full av rettferd bodde hun, rettferdighet bodde der, men nå er det mordere.

Ditt sølv er blitt til slagg, ditt vin er utblandet med vann.

Dine ledere er opprørere og venner av tyver. Alle elsker bestikkelser og jager etter gaver. De forsvarer ikke den farløse, den enkes sak kommer ikke fram for dem.

Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Mektige: Akk, jeg vil ta hevn over mine motstandere, og jeg vil hevne meg på mine fiender.

Jeg vil igjen legge hånd på deg, rense bort dine slagger som med lye, og fjerne all din urenhet.

Jeg vil gi deg dommere som før, rådgivere som i begynnelsen. Deretter skal du kalles rettferdighetens by, den trofaste byen.

Sion skal bli forløst med rett og dens omvendte med rettferdighet.

Men de opprørske og syndige skal knuses sammen, og de som forlater Herren skal gå til grunne.

For de skal skamme seg over eikene som dere begjærte, og rødme over hagene som dere valgte.

For dere skal bli som en eik med visne blader, og som en hage uten vann.

Den sterke skal bli som tøy, og hans verk som gnist; både skal brenne sammen, og ingen skal slukke dem.