For Herren vil vise nåde til Jakob, og igjen velge Israel og la dem få bo på sitt eget land. Utlendinger skal slutte seg til dem og bli forenet med Jakobs hus.

Folkeslag skal ta dem med og føre dem til deres sted, og Israels hus skal eie dem som tjenere og tjenestepiker i Herrens land. De skal holde sine fanger og herske over sine undertrykkere.

Den dagen Herren gir deg hvile fra din smerte og uro og det harde arbeidet du har blitt pålagt,

skal du ta opp denne klagesangen mot kongen av Babylonia, og si: 'Hvordan er det mulig at undertrykkeren har gått til hvile, at hans vold har opphørt!'

Herren har brutt de onde staver, herskerens septer,

han som i raseri slo folkeslag med slag som aldri tok slutt, som i vrede hersket over nasjoner uten å skåne dem.

Hele jorden er blitt rolig og stillferdig; de bryter ut i jubel.

Selv sedrene i Libanon gleder seg over din fall, de sier: 'Fra det øyeblikket du ble lagt ned, kommer ingen vedhugger opp mot oss.'

Underverdenen, dødens rike, ble opprørt for å møte deg ved din ankomst. Den vekket de døde, alle jordens ledere, løftet alle folkeslags konger opp fra sine troner.

Alle sammen skal tale til deg og si: 'Også du er blitt svak som oss, du har blitt lik oss.'

Din prakt er styrtet ned i dødsriket sammen med lyden av dine harper. Under deg er det laget en seng av mark, og ormene dekker deg.

Hvordan er du falt fra himmelen, du lysende morgenstjerne, sønn av morgenrødens daggry! Du er hogd ned til jorden, du som svekket nasjonene.

Du sa i ditt hjerte: 'Jeg skal stige opp til himmelen, over Guds stjerner skal jeg reise min trone og sitte på mo’ad-fjellet i nordens ytterste grenser.'

Jeg skal stige opp over skyenes høyder og bli lik den Høyeste.'

Men du skal føres ned til dødsriket, til avgrunnens dyp.

De som ser deg, vil stirre på deg, de vil spekulere om deg: 'Er dette mannen som fikk jorden til å skjelve, som rystet riker,'

som gjorde verden til en ørken og ødela byene og nektet sine fanger returen hjem.'

Alle folkeslags konger, alle, hviler ærefullt, hver i sin egen grav.

Men du er kastet bort fra din grav som en foraktet grein, dekket av falne i krigsrustning, kastet ned til steinene i graven, som et overkjørt lik.

Du skal ikke bli forent med dem i graven, for du har ødelagt ditt land og drept ditt folk. Aldri skal ondskapens avkom nevnes igjen.

Gjør klar et slakteri for hans barn på grunn av deres fedres synd, så de ikke reiser seg igjen og tar landet i eie og fyller verden med byer.

Jeg vil reise meg mot dem, sier Herren over hærskarenes Gud, og utslette Babylon, både navn og rester, avkommet og slekten, sier Herren.

Jeg vil gjøre den til et tilhold for pinnsvin og til sumper og feie den bort med utslettelsens kost, sier Herren over hærskarene.

Herren over hærskarene har sverget: 'Sannelig, som jeg har tenkt, slik skal det bli, og som jeg har bestemt, så skal det stå seg.'

Jeg vil knuse Assur i mitt land og på mine fjell vil jeg tråkke ham under føttene. Hans åk skal bli fjernet fra dem, og hans byrde skal bli fjernet fra deres skuldre.

Dette er den plan som er fastsatt for hele jorden, og dette er den hånd som er utstrakt over alle nasjoner.

For Herrens over hærkarenes råd er gitt, og hvem kan oppheve det? Hans hånd er utstrakt, og hvem kan vende den?

Året da kong Akas døde, kom dette utsagnet:

Gled deg ikke, du hele Filistia, fordi kappen til den som slo deg er brutt, for fra slangenes rot vil en hoggorm komme frem, og dens frukt vil være en flyvende seraf.

De fattiges førstefødte vil beite, og de undertrykte vil ligge trygt. Men jeg vil drepe din rot med sult, og din rest vil bli drept.

Hyl, port, skrik, by! Hele Filistia er smeltet bort, for fra nord kommer røyken, og ingen enslig er trygg på sitt sted.

Hvilken svar vil folkets budbringere gi? At Herren har grunnlagt Sion, og at hans folks elendige finner tilflukt der.