Ve Ariel, Ariel, byen der David slo leir! Legg år til år, la høytidene gå sin gang.

Da skal jeg trenge Ariel, og den skal sørge og klage. Den skal bli for meg som en Ariel.

Jeg skal slå leir rundt deg, beleire deg med vollen og reise kringsatt skanser mot deg.

Da skal du synke ned og tale fra jorden, din stemme skal hviske fra støvet. Din røst skal lyde som ånden fra jorden, og dine ord skal hviske fra støvet.

Dine fienders skare skal bli som fint støv, de voldelige horder som flyktig agner, og det skal skje plutselig, brått.

Fra Herren, hærskarenes Gud, skal du straffes med torden og jordskjelv og et sterkt lys, med storm, uvær og ildsprutende flammer.

Det skal være som en drøm, et syn om natten, for de mange folkene som kjemper mot Ariel, alle som angriper den, dens fort og som plager den.

Det skal være som når en sulten mann drømmer at han spiser, men når han våkner, er han fortsatt tom. Eller som når en tørst mann drømmer at han drikker, men når han våkner, er han fortsatt utørstet. Slik skal det være med alle folkene som kjemper mot Sions berg.

Stirr dere blinde og bli forbløffet! Drikk og rog, men ikke av vin, svimle, men ikke av sterk drikk.

For Herren har øst ut over dere en søvnens ånd, Han har lukket deres øyne, profetene, og dekket deres hoder, vismennene.

For hele dette syn er for dere som ordene i en forseglet bok som man gir til en som kan lese og sier: Les dette, vær så snill. Men han svarer: Jeg kan ikke, for det er forseglet.

Eller den gis til en som ikke kan lese og man sier: Les dette, vær så snill. Men han svarer: Jeg kan ikke lese.

Herren sier: Fordi dette folk nærmer seg meg med sin munn og ærer meg med sine lepper, men har sitt hjerte langt borte fra meg, og deres frykt for meg er bare menneskebud som de har lært seg, derfor,

skal jeg fortsette å undre dette folket gjennom undre og under. De vises visdom skal gå tapt, og de forstandiges kløkt skal skjule seg.

Ve dem som legger dype planer for å skjule sine råd for Herren, deres gjerninger skjer i mørke, og de sier: Hvem ser oss? Og hvem kjenner til oss?

Å, hvor forvridd! Skal pottemakeren regnes som leire? Skal noe som er skapt si om sin skaper: Han har ikke laget meg, eller si, Han har ingen forstand?

Om en liten stund, vil ikke Libanon bli gjort til en fruktbar hage, og hagen regnes som en skog?

På den dag skal de døve høre bokens ord, og de blindes øyne skal se ut av mørket og skumringen.

De ydmyke skal øke sin glede i Herren, og de fattige blant mennesker skal fryde seg i Israels Hellige.

For de voldelige skal forsvinne, spotteren skal ødelegges, og alle som er onde vil bli avskåret,

de som fordømmer et menneske med et ord, setter feller for den som irettesetter ved byporten, og ved tomme ord jager den rettferdige.

Derfor sier Herren som gjenløste Abraham til Jakobs hus: Nå skal ikke Jakob skamme seg mer, og hans ansikt skal ikke bli blekt.

For når han ser sine barn, mine henders verk, i sin midte, skal de hellige mitt navn og love Jakobs Hellige, og beundre Israels Gud.

De som har faret vill i ånden, skal lære forståelse, og de som klager, skal lære læresetninger.