I det fjortende året av kong Hiskias regjeringstid kom Sankerib, kongen av Assyria, opp mot alle de befestede byene i Juda og inntok dem.

Kongen av Assyria sendte Rabsjake fra Lakisj til Jerusalem, til kong Hiskia, med en stor hær. Han stilte seg ved vannledningen fra den øvre dammen, på veien til vaskejordet.

Da kom Eljakim, sønn av Hilkia, som var husholderen, og skriveren Sjebna og minneskriveren Joah, sønn av Asaf, ut til ham.

Rabsjake sa til dem: Si til Hiskia: Så sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er dette for en tillit du holder deg med?

Jeg sier at dette kun er tomme ord: Kraft og styrke for krigen. Men hvem har du satset på, så du har gjort opprør mot meg?

Se, du stoler på denne knuste sivstaven, Egypt, som dersom en mann støtter seg til den, går inn i hånden hans og gjennomborer den. Slik er farao, kongen av Egypt, for alle som stoler på ham.

Men hvis du sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud, er det ikke han hvis offerhauger og altere Hiskia har fjernet, og har sagt til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe foran dette alteret?

Kom nå, gjør en avtale med min herre, kongen av Assyria, så skal jeg gi deg to tusen hester, hvis du kan skaffe ryttere til dem.

Hvordan kan du da slå tilbake en eneste av min herres minste kapteiner, når du setter din lit til Egypt for vogner og ryttere?

Nå sier jeg: Har jeg kommet opp mot dette landet for å ødelegge det uten Herrens vilje? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det.

Da sa Eljakim, Sjebna og Joah til Rabsjake: Snakk til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det. Ikke snakk til oss på hebraisk i hørselen av folket på muren.

Rabsjake svarte: Har min herre sendt meg bare til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke også sendt meg til mennene som sitter på muren, som vil måtte spise sin egen avføring og drikke sitt eget vann sammen med dere?

Rabsjake sto der og ropte med høy stemme på hebraisk: Hør ordene fra den store kongen, kongen av Assyria.

Så sier kongen: Ikke la Hiskia lure dere, for han kan ikke berge dere.

Ikke la Hiskia få dere til å stole på Herren ved å si: Herren skal nok redde oss, og denne byen skal ikke bli gitt i hånden til kongen av Assyria.

Ikke hør på Hiskia! Så sier kongen av Assyria: Gjør fred med meg og kom ut til meg, så skal hver og en av dere kunne spise av sitt vinløv og sitt fikentre og drikke vann fra sin egen brønn,

inntil jeg kommer og tar dere med til et land likt deres eget, et land med korn og ny vin, et land med brød og vinmarker.

La ikke Hiskia narre dere ved å si: Herren skal redde oss. Har noen av folkenes guder noen gang greid å redde sitt land ut av Assyrias konge?

Hvor er gudene fra Hamat og Arpad? Hvor er gudene fra Sefarvajim? Har de reddet Samaria fra min hånd?

Hvem blant alle disse landenes guder har greid å redde landet sitt ut av min hånd, så Herren skulle redde Jerusalem fra min hånd?

Men de var stille og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: Dere skal ikke svare ham.

Så kom Eljakim, sønn av Hilkia, husholderen, og Sjebna, skriveren, og Joah, sønn av Asaf, minneskriveren, til Hiskia med kløvede klær, og fortalte ham hva Rabsjake hadde sagt.