Da kong Hiskia hørte dette, flerret han klærne sine, tok på seg sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.

Han sendte Eljakim, slottsherren, og skriveren Sjebna, sammen med de eldste av prestene, alle kledd i sekkestrie, til profeten Jesaja, Amos' sønn.

De sa til ham: «Så sier Hiskia: Denne dagen er en dag med nød, straff og hån, for vi har kommet til fødsel, men det er ikke nok styrke til å føde.

Kanskje Herren din Gud vil høre det Rabshake som kongen av Assyria har sendt for å håne den levende Gud, har sagt, og straffe ham for ordene som Herren din Gud har hørt. Be derfor for den rest som er tilbake.»

Da kong Hiskias tjenere kom til Jesaja,

sa Jesaja til dem: «Si dette til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for ordene du har hørt, de ordene som kongen av Assyrias unge rangere har talt for å spotte meg.

Se, jeg vil legge en ånd i ham, så han hører et rykte og vender tilbake til sitt eget land, og jeg vil la ham falle for sverdet i hans eget land.»

Rabshake vendte tilbake og fant kongen av Assyria i ferd med å kjempe mot byen Libna, for han hadde hørt at han hadde brutt opp fra Lakisj.

Da hørte han om Tirhaka, kongen av Kusj, som kom for å kjempe mot ham. Da hørte han dette, sendte han bud til Hiskia og sa:

«Si til Hiskia, kongen av Juda, slik: Ikke la din Gud, som du stoler på, narre deg ved å si: 'Jerusalem skal ikke bli gitt i Assyriakongens hånd.'

Du har vel hørt hva Assyriakonger har gjort med alle landene ved å ødelegge dem. Skal du da slippe unna?

Mente Gudene til de folkeslagene som mine fedre ødela, å redde dem: Gosan, Karan, Resef og Edens barn som var i Telassar?

Hvor er kongen av Hamat, kongen av Arpad og kongen av byen Sefarvaim, av Hena og Iva?

Hiskia tok imot brevet fra sendebudene, leste det og gikk opp i Herrens hus. Der bredte Hiskia det ut foran Herren.

Hiskia ba til Herren og sa:

«Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, du som sitter over kjerubene! Du alene er Gud over riket på jorden. Du har skapt himmelen og jorden.

Bøy ditt øre, Herre, og hør! Åpne dine øyne, Herre, og se! Hør alle ordene som Sanherib har sendt for å håne den levende Gud.

Det er sant, Herre, at Assyriakongene har ødelagt alle disse landene og deres områder.

De har kastet deres guder i ilden, for de var ikke guder, men menneskehender, laget av tre og stein. Derfor kunne de ødelegge dem.

Men nå, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle rikene på jorden kan vite at du alene er Herren.»

Da sendte Jesaja, Amos' sønn, beskjed til Hiskia og sa: «Så sier Herren, Israels Gud, fordi du har bedt til meg om Sanherib, kongen av Assyria,

er dette ordet som Herren har talt mot ham: 'Jomfru, datter av Sion, forakter og spotter deg. Datteren av Jerusalem rister på hodet etter deg.

Hvem har du hånt og spottet? Mot hvem har du løftet din røst og høyt hevet dine øyne? Mot Israels Hellige.

Ved dine budbærere har du hånt Herren og sagt: «Med mine mange vogner har jeg steget opp til de høyeste fjellene, til Libanons ytterste høyder. Jeg har hugget ned dets høyeste sedrer, dets ypperste sypresser, og jeg har kommet til dets høyeste topp, til dets fruktbare skog.

Jeg har gravd brønner og drukket vann, og med fotsålene mine har jeg tørket alle Egypts elver.»

Har du ikke hørt det? Jeg bestemte det i gammeltid, jeg forberedte det i fortiden og nå fullfører jeg det: At du skal gjøre byene til ruinhauger, festninger til ødeleggelse.

Innbyggerne der er uten styrke, ble skremt og forvirret. De er som gresset på fjellet, som nyvoksende gress, som halm på takene før det blir vokset opp.

Men jeg vet hvor du bor, når du går ut og kommer inn, og hvor opprørsk du har vært mot meg.

Fordi din opprørskhet har nådd mine ører, vil jeg sette min krok i nesen din og mitt bit i leppene dine og føre deg tilbake den veien du kom fra.»

Dette skal være tegnet for deg: Dette året skal du spise det som vokser vilt, og det andre året det som vokser av seg selv. Og på det tredje året skal dere så og høste, plante vingårder og spise deres frukt.

De som unnslapp fra Judas hus og er igjen, skal atter slå rot nedover og gjøre frukt oppover.

Fra Jerusalem skal det komme en rest, og fra Sions berg de som unnslapp. Herrens hærskarenes nidkjærhet skal gjøre dette.

Derfor, så sier Herren om kongen av Assyria: Han skal ikke komme inn i denne byen og ikke skyte en pil dit. Han skal ikke komme frem med et skjold og ikke kaste en voll der.

På veien han kom, skal han vende tilbake, og inn i denne byen skal han ikke komme, sier Herren.

Jeg vil forsvare denne byen for å frelse den, for min skyld og for min tjener Davids skyld.

Så gikk Herrens engel ut og slo 185 000 i assyrernes leir. Da folkene stod opp tidlig om morgenen, se, der lå likene døde.

Sanherib, kongen av Assyria, brøt opp, dro bort og vendte tilbake til Nineve, hvor han ble boende.

Mens han en dag tilba i Nisroks hus, ble han drept med sverd av Adrammelek og Sarezer, sønnene hans, som deretter flyktet til Araratlandet. Esarhaddon, sønnen hans, ble konge etter ham.