I de dagene ble Hiskia syk til døden. Da kom profeten Jesaja, sønn av Amos, til ham og sa: «Så sier Herren: Gi beskjed til din husstand, for du skal dø og ikke leve.»

Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og ba til Herren.

Han sa: «Å, Herre, kom i hu hvordan jeg har vandret for ditt åsyn i sannhet og med et helt hjerte, og hvordan jeg har gjort det som er godt i dine øyne.» Og Hiskia gråt med høy røst.

Herrens ord kom til Jesaja, og sa:

«Gå og si til Hiskia: Så sier Herren, din far Davids Gud: Jeg har hørt din bønn, jeg har sett dine tårer. Se, jeg vil legge femten år til dine dager.

Jeg vil også redde deg fra Assyrias konge og denne byen, og jeg vil beskytte denne byen.»

«Dette skal være tegnet for deg fra Herren, at Herren vil gjøre dette som han har sagt:

Se, jeg lar skyggen som har gått ned på Akas' trapp, ved solen, gå tilbake ti trinn bakover.» Så gikk solen ti trinn tilbake på trappen som den var gått ned.

Dette er det skriftet Hiskia, Judas konge, skrev da han var syk og ble frisk igjen.

Jeg sa: I mine dager skal jeg gå gjennom dødsrikets porter; jeg er frarøvet resten av mine år.

Jeg sa: Jeg skal ikke se Herren, Herren i de levendes land; jeg skal ikke se mennesker mer blant dem som bor i den forgjengelige verden.

Min bolig er tatt bort og flyttet fra meg som en hyrdetelt; jeg har foldet sammen mitt liv som veveren sin vev, han river det av. Fra dag til natt vil du gjøre ende på meg.

Jeg ropte ut til morgen: Som en løve sønderriver han alle mine ben; fra dag til natt vil du gjøre ende på meg.

Som en svale eller trane klynket jeg, jeg sukkede som en due; mine øyne ble trette mot det høye. Herre, jeg er undertrykt; vær min hjelper.

Hva skal jeg si? Han har talt til meg, og han har gjort det. Jeg skal vandre sakte alle mine år på grunn av bitterheten i min sjel.

Herre, ved dette lever folk, og i det hele ligger livet for min ånd; og du gjør meg frisk og gir meg livet.

Se, til fred hadde jeg bitterhet, bitterhet; men du har elsket min sjel ut av dødens grav; for du har kastet alle mine synder bak din rygg.

For graven kan ikke prise deg, døden kan ikke lovprise deg; de som drar ned i graven både kan ikke håpe på at de skal dele din trofasthet.

Den levende, den levende, han skal prise deg, som jeg i dag; faderen skal gjøre din trofasthet kjent for barna.

Herren har frelst meg, og vi vil spille mine sanger alle vårt livs dager i Herrens hus.

Jesaja sa: Ta en masse fikener og legg dem som plaster på byllen, så han kan bli frisk.

Hiskia sa: Hva er tegnet på at jeg skal gå opp til Herrens hus?