Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud.

Tal vennlig til Jerusalem og si til henne at hennes kamp er fullført, at hennes skyld er betalt. For hun har fått dobbel straff for alle sine synder fra Herrens hånd.

En røst roper: Rydd i ørkenen vei for Herren, gjør i ødemarken en jevn vei for vår Gud.

Hver dal skal løftes, hvert fjell og hver høyde skal jevnes. Det krumme skal bli rett, og det ruglete til slette.

Herrens herlighet skal bli åpenbart, og alt kjøtt skal sammen se det, for Herrens munn har talt.

En røst sier: Rop! Og det ble sagt: Hva skal jeg rope? Alt kjøtt er som gress, og all dets godhet som blomsten på marken.

Gresset visner, blomsten faller, fordi Herrens ånd blåser på den. Ja, folket er gress.

Gresset visner, blomsten faller, men vår Guds ord står fast til evig tid.

Gå opp på et høyt fjell, du som bringer gode nyheter til Sion. Løft din røst med styrke, du som bringer gode nyheter til Jerusalem. Løft den, frykt ikke. Si til Judas byer: Se, her er deres Gud!

Se, Herren Gud kommer med makt, og hans arm hersker for ham. Se, hans lønn er med ham, og hans gjengjeldelse går foran ham.

Som en hyrde vil han gjete sin flokk, han vil samle lammene i sin arm og bære dem ved sitt bryst. De med unger vil han lede varsomt.

Hvem har målt vannene i sin hule hånd og målt himmelen med sin hånds bredde? Hvem har samlet jordens støv i en måleskål, veiet fjellene med et lodd og haugene med vektskåler?

Hvem har målt opp Herrens Ånd, og hvem har gitt ham råd og undervist ham?

Hvem har han rådført seg med som ga ham innsikt og lærte ham rettferdighetens vei? Hvem lærte ham kunnskap eller viste ham klokskapens vei?

Se, nasjonene er som en dråpe fra et spann, som støv på en vektskål regnes de. Se, han løfter øyene som en liten ting.

Libanon er ikke nok til brenneved, og dets dyr er ikke nok til brennoffer.

Alle nasjonene er som ingenting foran ham, de regnes for ham som ingenting og tomhet.

Hvem vil dere da sammenligne Gud med, og hvilken likhet vil dere sette ved siden av ham?

Et bilde, gjort av en håndverker, og en gullsmed overtrekker det med gull og støper sølvkjeder til det.

Den fattige som gir en ofring velger tre som ikke råtner, han søker en kyndig håndverker for å lage et bilde som ikke vakler.

Vet dere det ikke? Hører dere det ikke? Har dere ikke fått det forkynt fra begynnelsen? Har dere ikke forstått jordens grunnvoller?

Det er han som troner over jordens krets, og dens innbyggere er som gresshopper. Han som strekker ut himmelen som en tynn duk og sprer den ut som et telt å bo i.

Han gjør fyrster til intet, jordens dommere til tomhet.

Så vidt er de plantet, så vidt er de sådd, så vidt har deres stamme slått rot i jorden. Når han blåser på dem, tørker de, og stormen bærer dem bort som agner.

Hvem vil dere da sammenligne meg med, så jeg skulle være lik ham? sier Den hellige.

Løft deres øyne mot det høye og se: Hvem har skapt alt dette? Han som fører ut deres hær i tall, han kaller dem alle ved navn. For hans veldige makt og store kraft mangler ingen.

Hvorfor sier du, Jakob, og taler, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min sak går forbi min Gud?

Vet du det ikke, har du ikke hørt det? Herren er en evig Gud, skaperen av jordens ender. Han blir ikke trett eller utmattet, ingen kan utforske hans innsikt.

Han gir den trette kraft, og den som ingen styrke har, gir han stor kraft.

Unge menn kan bli trette og slitne, og unge voksne kan snuble og falle.

Men de som venter på Herren skal få ny kraft, de skal løfte vinger som ørner. De skal løpe og ikke bli slitne, de skal gå og ikke bli trette.