Vær stille for meg, øyer, og folkeslag, forny deres styrke. La dem nærme seg, så skal de tale. La oss sammen nærme oss for dom.

Hvem har vekket ham fra øst, rettferdighet kaller ham til å følge sine føtter. Han gir folkeslag foran ham og bringer konger til fall. Han gjør dem til støv for hans sverd, til strå som vinden blåser bort for hans bue.

Han forfølger dem, går trygt, på stier han ikke har gått før.

Hvem har virket og gjort dette, som kaller slektene fra begynnelsen? Jeg, Herren, er den første, og med de siste er jeg den samme.

Øyene så det og fryktet, jordens ender skalv, de nærmet seg og kom.

Hver mann hjalp sin venn og sa til sin bror: Vær sterk!

Kunsthåndverkeren styrker gullsmeden. Smeden hamrer med hammeren og sier om løsmassen: Det er godt! Og han forsterker det med nagler, så det ikke skal vakle.

Men du, Israel, min tjener, Jakob som jeg har utvalgt, etterkommer av Abraham, min elskede.

Jeg har brakt deg fra jordens ender og kalt deg fra dens hjørner. Jeg sa til deg: Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.

Frykt ikke, for jeg er med deg. Vær ikke engstelig, for jeg er din Gud. Jeg styrker deg, ja, jeg hjelper deg. Ja, jeg holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.

Se, alle de som er harm på deg, skal skamme seg og bli til spott. De skal bli som ingenting, og de som strider mot deg skal gå til grunne.

Du skal lete etter dem, men ikke finne dem, de som angriper deg. De som kriger mot deg skal bli som ingenting, som noe som er forsvunnet.

For jeg er Herren din Gud, som griper din høyre hånd, som sier til deg: Vær ikke redd, jeg hjelper deg.

Frykt ikke, du Jakobs lille mark, Israels folk. Jeg hjelper deg, sier Herren, din befrier, Israels Hellige.

Se, jeg har gjort deg til en ny treskeslede med skarpe tenner. Du skal berge fjellene og knuse dem, og gjøre høydene til fin som strå.

Du skal kaste dem og vinden skal bære dem bort, stormen skal spre dem. Men du skal juble i Herren og prise deg i Israels Hellige.

De fattige og trengende søker vann, men det finnes ikke. Deres tunge tørker av tørst. Jeg, Herren, skal svare dem, Israels Gud skal ikke forlate dem.

Jeg skal åpne elver på høye topper og fontener midt i dalene. Jeg gjør ørkenen til en innsjø og det tørre landet til vannkilder.

Jeg vil plante sedertre, akasie, myrten og oliven i ørkenen. Jeg vil sette sypress, furu og buksbom sammen i ødemarken.

Slik at de kan se og vite og forstå sammen at Herrens hånd har gjort dette, at Israels Hellige har skapt det.

La dem komme med saken, sier Herren, la dem komme og fremlegge sine sterke bevis, sier Jakobs Konge.

La dem fremlegge og fortelle oss hva som skal skje. Fortell oss hva som har skjedd, så vi kan legge merke til dem og lære slutten av det, eller gi beskjed om fremtidige ting.

Fortell hva som skal skje i fremtiden, så vi kan vite at dere er guder. Gjør enten godt eller ondt, så vi undres og ser det sammen.

Se, dere er ingenting, og deres verk er like lite. En avskyelighet er den som velger dere.

Jeg har vekket en fra nord, og han kom. Fra øst avkallte han på mitt navn. Som leire han tramper fyrster ned, lik pottemaker som trår på leiren.

Hvem har fortalt dette fra begynnelsen, så vi kunne vite det, eller fra tidligere tider, så vi kunne si: Det er sant? Det er ingen som har fortalt det, ingen som har hørt deres ord.

Jeg er den første som sier til Sion: Se, her er de! Og sender en budbringer til Jerusalem.

Jeg så, og det var ingen, og blant dem fantes det ingen rådgiver, som jeg kunne spørre og som ga et svar.

Se, de er alle falskhet, deres gjerninger er ingenting, og deres støpte bilder er vind og tomhet.