Verse 1
Hør nå, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt.
Verse 2
Så sier Herren, som har skapt deg og formet deg i morslivet og hjelper deg: Frykt ikke, Jakob, min tjener, og Jesjurun, som jeg har utvalgt.
Verse 3
For jeg vil helle vann over de tørste og strømmer over det tørre land. Jeg vil utøse min Ånd over din slekt og min velsignelse over dine etterkommere.
Verse 4
De skal vokse opp blant gresset som piletrær ved bekkene.
Verse 5
En skal si: 'Jeg tilhører Herren', en annen skal kalle seg ved navnet Jakob, og en tredje skal skrive på hånden: 'Til Herren', og anta navnet Israel.
Verse 6
Så sier Herren, Israels Konge og Forløser, Herren, hærskarenes Gud: Jeg er den første, og jeg er den siste; det er ingen annen Gud enn meg.
Verse 7
Hvem er som meg? La ham rope ut, la ham fortelle og sette det i orden for meg, helt fra jeg grunnla det urgamle folket. La dem kunngjøre de kommende ting og hva som skal hende.
Verse 8
Frykt ikke og bli ikke skremt! Har jeg ikke lenge siden kunngjort det for deg og fortalt det? Dere er mine vitner. Er det noen Gud ved siden av meg? Nei, det finnes ingen klippe, jeg vet ikke om noen.
Verse 9
De som former utskårne bilder er alle forfengelighet, og deres kostbare statuer gagner ingenting; deres vitner ser ikke og forstår ikke, slik at de må bli til skamme.
Verse 10
Hvem er det som former en gud og støper et bilde som ikke gagner noe?
Verse 11
Se, alle vennene hans skal bli til skamme, og håndverkerne er bare mennesker. La dem alle samles og stå fram; de skal frykte og bli til skamme sammen.
Verse 12
Jernsmeden bruker meiselen og arbeider med glødende kull og former det med sterke armer; han blir sulten og mister kraft, han drikker ikke vann og blir trett.
Verse 13
Tømmermannen strekker målesnoren, markerer det med rød krittpenn, bearbeider det med høvler og tegner det med passer. Så lager han det i menneskeform, som en vakker mann, for å bo i et hus.
Verse 14
Han hugger ned sedertrær, eller tar en cypress eller en eik, og lar dem vokse seg sterke blant skogens trær; han planter en furu, og regnet lar den vokse.
Verse 15
Det brukes som brensel til mennesket, han tar av det og varmer seg, ja, han tenner ild og baker brød; han lager også en gud av det og tilber det, lager et utskåret bilde og faller ned for det.
Verse 16
Halvparten brenner han i ilden, på halvparten steker han kjøtt, spiser det stekte og blir mett. Han varmer seg også og sier: 'Aha, jeg er varm, jeg har sett ilden.'
Verse 17
Av det som er igjen lager han en gud, sitt utskårne bilde. Han faller ned for det og tilber, ber til det og sier: 'Redd meg, for du er min gud.'
Verse 18
De skjønner ikke og forstår ikke, for deres øyne er så tildekket at de ikke kan se, og deres hjerter slik at de ikke kan forstå.
Verse 19
Ingen tenker dypt over dette, ingen har kunnskap eller forstand til å si: 'Halvparten av det brente jeg i ilden, og jeg bakte brød over glørne, stekte kjøtt og spiste det. Skal jeg så lage noe vederstyggelig av resten? Skal jeg bøye meg for en vedkubbe?'
Verse 20
Den som lever av asken, det bedragne hjerte har ført ham vill og kan ikke redde sin sjel, heller ikke si: 'Er det ikke løgn i min høyre hånd?'
Verse 21
Tenk på dette, Jakob, og Israel, for du er min tjener. Jeg har skapt deg, du er min tjener; Israel, du skal ikke bli glemt av meg.
Verse 22
Jeg har utslettet dine overtredelser som en sky og dine synder som en tåke. Vend tilbake til meg, for jeg har gjenløst deg.
Verse 23
Juble, dere himler, for Herren har gjort det! Rop av glede, dere jordens dyp! Bryt ut i jubel, dere fjell, skog og hvert tre i den! For Herren har gjenløst Jakob og viser sin herlighet i Israel.
Verse 24
Så sier Herren, din gjenløser, som dannet deg fra mors liv: Jeg er Herren, som har skapt alt, som alene spente ut himmelen, bredte ut jorden - hvem var med meg?
Verse 25
Som gjør tegnene til løgn og spåmennene til dårer, som snur de vise tilbake og gjør deres kunnskap til dårskap.
Verse 26
Som bekrefter sin tjeners ord og fullfører sine sendebuds råd. Som sier om Jerusalem: 'Det skal bli bebodd', og om Judas byer: 'De skal bli gjenoppbygd', og om ruinene: 'Jeg skal reise dem opp.'
Verse 27
Som sier til dypet: 'Tørk ut!' og 'Jeg vil tørke ut dine elver.'
Verse 28
Som sier om Kyros: 'Han er min hyrde, og han skal utføre all min vilje', som sier til Jerusalem: 'Det skal bli bygget', og til tempelet: 'Grunnlaget ditt skal bli lagt.'