Verse 1
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før hennes rettferdighet bryter frem som morgenlyset, og hennes frelse brenner som en fakkel.
Verse 2
Folkeslag skal se din rettferdighet, og alle konger din herlighet. Du skal få et nytt navn, som HERRENS munn skal uttale.
Verse 3
Du skal være en praktens krone i HERRENS hånd, og et kongelig diadem i din Guds hånd.
Verse 4
Du skal ikke lenger kalles forlatt, og ditt land skal ikke mer kalles øde, men du skal hete 'Min glede er i henne', og ditt land 'Ekteskapet'. For HERREN har sin glede i deg, og ditt land skal være gift.
Verse 5
Som en ung mann gifter seg med en jomfru, skal dine sønner gifte seg med deg. Som en brudgom gleder seg over sin brud, skal din Gud glede seg over deg.
Verse 6
På dine murer, Jerusalem, har jeg satt vaktmenn; de skal aldri være stille, verken dag eller natt. Dere som påminner HERREN, hold ikke opp!
Verse 7
Og gi ham ingen ro før han gjenoppretter Jerusalem og gjør henne til en lovsang på jorden.
Verse 8
HERREN har sverget ved sin høyre hånd og ved sin sterke arm: «Jeg vil ikke lenger gi ditt korn som føde til dine fiender, og fremmede skal ikke drikke din vin som du har arbeidet for.»
Verse 9
Men de som sanker sammen kornet, skal spise det og prise HERREN, og de som samler det inn, skal drikke det i mine hellige forgårder.
Verse 10
Gå gjennom, gå gjennom portene! Rydd en vei for folket! Bygg opp, bygg opp veien! Fjern steinene! Reis et banner for folkeslagene!
Verse 11
HERREN har latt det bli hørt ved jordens ender: Si til datter Sion: «Se, din frelse kommer! Se, hans lønn er med ham, og hans gjengjeldelse foran ham.»
Verse 12
Og de skal kalles det hellige folk, HERRENS forløste. Og du skal kalles ettertraktet, en by som ikke er forlatt.