Det skjedde i de dager da Akas, sønn av Jotam, sønn av Ussia, var konge i Juda, at Resin, kongen i Aram, og Pekah, sønn av Remalja, kongen i Israel, dro opp til Jerusalem for å føre krig mot byen, men de klarte ikke å beseire den.

Det ble fortalt til Davids hus: "Aram slår leir i Efraim." Da skalv både kongens og folkets hjerter, som trærne i skogen skjelver for vinden.

Da sa Herren til Jesaja: "Gå ut for å møte Akas, du og din sønn Sjear-Jasjub, ved enden av vannledningen fra den øverste dammen, ved veien til vaskeplassen.

Si til ham: 'Pass på, vær rolig og vær ikke redd! La ikke hjertet ditt bli modløst på grunn av disse to glødende trestubber, på grunn av Resins vrede fra Aram og Remaljas sønn.

Fordi Aram har lagt onde planer mot deg sammen med Efraim og Remaljas sønn, og sagt:

La oss dra opp mot Juda og skremme det og erobre det for oss, og sette Tabals sønn til konge der.

Men så sier Gud Herren: Det skal ikke lykkes, det skal ikke skje.

For Damaskus er Arams hovedstad, og Resin er Damaskus' leder. Om sekstifem år skal Efraim være knust, så det ikke lenger er et folk.

Samaria er Efraims hovedstad, og Remaljas sønn er Samarias leder. Hvis dere ikke tror, skal dere ikke bli stående.'

Herren talte igjen til Akas og sa:

Be Herren din Gud om et tegn, enten dypt i dødsriket eller høyt oppe i himmelen.

Men Akas svarte: "Jeg vil ikke be om noe, og jeg vil ikke sette Herren på prøve."

Da sa Jesaja: "Hør nå, Davids hus! Er det ikke nok at dere trettes ut mennesker, om dere også vil trettes ut min Gud?

Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, den unge kvinnen skal bli med barn og føde en sønn, og hun skal gi ham navnet Immanuel.

Smør og honning skal han spise før han lærer å forkaste det onde og velge det gode.

For før gutten kan skille mellom det gode og det onde, skal landet, for begge de to kongene du frykter, ligge forlatt.

Herren skal føre en tid over deg og ditt folk og din fars hus som ikke har kommet siden dagen da Efraim skilte seg fra Juda, nemlig kongen av Assur.

På den dagen skal Herren plystre til fluene fra Egyptens elvemynninger og til biene fra Assurs land.

De skal komme og sette seg i alle de forlatte dalene og i kløftene på steinene, på alle tornebuskene og på alle beitemarkene.

På den dagen skal Herren med leiekniven fra elvebreddene av Eufrat, ved Assurs konge, barbere hodet og fotens hår, ja, også skjegget skal han fjerne.

På den dagen skal hver mann holde en ung ku og to får.

Og rikelig med melk skal de gi, så alle som er tilbake i landet skal spise smør og honning.

På den dagen skal hvert sted der det vokser tusen vinstokker verdt tusen sølvmynter, bli fylt av tornebusker og tistler.

Med bue og pil skal man gå dit, for hele landet skal være dekket av tornebusker og tistler.

Og alle de fjellene som man pleide å kultivere med hakker, dit vil man ikke komme av frykt for tornebusker og tistler. Det skal være beitemarker for okser og bevegelsesområde for småfe.