Verse 1
Dette sier Herren til meg: Gå og kjøp deg et linbelte og bind det rundt livet ditt, men det skal ikke bli vått med vann.
Verse 2
Så jeg kjøpte beltet, slik Herren hadde sagt, og bandt det rundt livet mitt.
Verse 3
Herrens ord kom til meg for andre gang og sa:
Verse 4
Ta beltet du har kjøpt, det som er om livet ditt, og reis til Eufrat. Gjem det der i en kløft i fjellet.
Verse 5
Jeg gikk så og gjemte det ved Eufrat, slik Herren hadde befalt meg.
Verse 6
Etter lang tid sa Herren til meg: Reis til Eufrat og hent beltet fra stedet der du har gjemt det.
Verse 7
Jeg dro til Eufrat og gravde frem beltet fra stedet der jeg hadde gjemt det. Se, beltet var ødelagt og ubrukelig til alt.
Verse 8
Herrens ord kom til meg og sa:
Verse 9
Slik sier Herren: På samme måte vil jeg ødelegge Judas stolthet og den store stoltheten i Jerusalem.
Verse 10
Dette onde folket, som nekter å lytte til mine ord, som følger sitt eget hjertes gjenstridige vilje, og som følger andre guder for å tjene og tilbe dem, skal bli som dette beltet som ikke er til nytte for noe.
Verse 11
Som et belte kleber seg til mannens liv, slik lot jeg hele Israels hus og hele Judas hus klebe seg til meg, sier Herren, for at de skulle være mitt folk, til ære, pris og pryd, men de ville ikke høre.
Verse 12
Du skal si dette til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Hvert krus skal fylles med vin. Da vil de si til deg: 'Vet vi ikke at hvert krus skal fylles med vin?'
Verse 13
Da skal du si til dem: Så sier Herren: Se, jeg skal fylle alle innbyggerne i dette landet, kongene som sitter på Davids trone, prestene, profetene og alle Jerusalems innbyggere med rus.
Verse 14
Jeg vil knuse dem, den ene mot den andre, både fedre og sønner, sier Herren. Jeg vil ikke vise medfølelse eller ha nåde, jeg vil ikke spare fra å ødelegge dem.
Verse 15
Hør og lytt, vær ikke stolte, for Herren har talt.
Verse 16
Gi Herren deres Gud ære før det blir mørkt, før føttene deres snubler på de skumrende åsene. Dere håper på lys, men han skal gjøre det til dødens skygge og forvandle det til dyp mørke.
Verse 17
Hvis dere ikke vil lytte, vil min sjel gråte i skjul over stoltheten. Mine øyne vil gråte bittert og tårer vil renne, fordi Herrens flokk er tatt til fange.
Verse 18
Si til kongen og dronningen: Stig ned fra deres høye troner, for deres vakre kroner har falt av deres hoder.
Verse 19
Byene i Negev er stengt, og ingen åpner dem. Hele Juda er ført i eksil, alle er bortført.
Verse 20
Løft øynene og se de som kommer fra nord. Hvor er flokken som ble gitt deg, din herlighetsflokk?
Verse 21
Hva vil du si når han setter ansvarlige over deg, dem du selv lærte opp til å være dine ledere? Vil ikke smerter gripe deg som en kvinnes veer?
Verse 22
Hvis du sier i ditt hjerte: 'Hvorfor har dette hendt meg?' På grunn av dine mange synder ble dine skjørt revet av, og dine hæler ble skamfullt avdekket.
Verse 23
Kan en etiopisk endre sin hud eller en leopard sine flekker? På samme måte kan dere også gjøre godt, dere som er vant til å gjøre ondt.
Verse 24
Derfor vil jeg spre dem som enkorn av halm som blåses bort av vinden fra ørkenen.
Verse 25
Dette er din lodd, din tildelte del fra meg, sier Herren, fordi du har glemt meg og stolte på løgn.
Verse 26
Derfor vil jeg nå trekke opp skjørtene dine over hodet ditt, så din skam blir synlig.
Verse 27
Din hor og dine lystige skrik, din skamløse utukt på høydene og i markene, dine ekle avguder har jeg sett. Ve deg, Jerusalem! Hvor lenge før du er ren?