Da sa Herren til meg: Selv om Moses og Samuel stod framfor meg, ville ikke min sjel vende seg mot dette folket. Send dem bort fra mitt åsyn, la dem gå bort.

Når de spør deg: 'Hvor skal vi gå?' skal du si til dem: 'Så sier Herren: De som er bestemt til døden, til døden. De som er bestemt til sverdet, til sverdet. De som er bestemt til hungersnød, til hungersnød. De som er bestemt til fangenskap, til fangenskap.'

Jeg vil sende fire slags ødeleggende straffer mot dem, sier Herren: Sverdet for å drepe, hundene for å slepe bort, himmelens fugler og jordens dyr for å spise og ødelegge.

Jeg vil gjøre dem til skrekk for alle jordens riker på grunn av det Manasse, Esekias' sønn, kongen av Juda, gjorde i Jerusalem.

Hvem vil vise medynk med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil vende om og spørre deg om fred?

Du har forkastet meg, sier Herren. Du går baklengs, derfor rekker jeg ut min hånd mot deg og ødelegger deg. Jeg er trett av å angre.

Jeg vil kaste dem bort med en kasteskovl i landets porter. Jeg har gjort mitt folk faderløst og ødelagt dem fordi de ikke har vendt tilbake fra sine veier.

Deres enker har blitt mange foran meg, mer enn havets sand. Jeg har brakt en ødelegger mot dem ved middagstid, mot moren til de unge menn. På en plutselig måte kastet jeg en by over dem med skrekk.

Hun som fødte syv, er avmektig. Hennes liv svant hen. Solen gikk ned for henne mens det ennå var dag. Hun er skamfull og ydmyket. Deres rest vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.

Ved meg, min mor, for at du fødte meg som en mann for strid og kamp for hele landet. Jeg har ikke gitt lån, de har ikke lånt meg noe, og likevel forbanner alle meg.

Herren sa: Sannelig, jeg vil holde deg på god fot; jeg vil la fienden be om hjelp fra deg i vanskelige og trange tider.

Kan jern knuse jern fra nord og kobber?

Dine rikdommer og skatter vil jeg gi som bytte uten vederlag, på grunn av all din synd og innenfor alle dine grenser.

Jeg vil få dine fiender til å krysse over til et land du ikke kjenner. For en ild er opptent i min vrede, den vil brenne over dere.

Herre, du vet, husk meg og ta hånd om meg, hevn meg på mine motstandere. Ta meg ikke bort i din langmodighet. Vit at jeg for din skyld lider hån.

Da dine ord ble funnet, åt jeg dem, og dine ord ble til glede og fryd for mitt hjerte. For ditt navn er blitt påkalt over meg, Herren, hærskarenes Gud.

Jeg har ikke sittet i lag med de som ler og jubler. På grunn av din hånd har jeg sittet alene, for du har fylt meg med vrede.

Hvorfor er smerten min evig og såret mitt uhelbredelig, uten villighet til å leges? Vil du være som en bedragersk bekk for meg, som vann som svikter?

Derfor sier Herren: Hvis du vender om, skal jeg bringe deg tilbake, du skal stå framfor meg. Hvis du skiller det kostbare fra det verdiløse, skal du være som min munn. Måtte de vende seg til deg, men du skal ikke vende deg til dem.

Jeg vil gjøre deg til en befestet kobbermur mot dette folket. De skal kjempe mot deg, men ikke seire over deg. For jeg er med deg for å redde deg og utfri deg, sier Herren.

Jeg vil redde deg fra de ondes hånd og fri deg fra de voldelige.