Herrens ord kom til meg, og det lød slik:

Gå og rop i Jerusalems ører: 'Så sier Herren: Jeg husker din ungdoms hengivenhet, din kjærlighet som brud, da du fulgte meg i ørkenen, i et land som ikke var sådd.'

Israel var hellig for Herren, det første av hans avling. Alle som spiste av det, pådro seg skyld; ulykke kom over dem, sier Herren.

Hør Herrens ord, Jakobs hus, alle slekter i Israels hus!

Så sier Herren: 'Hva urett fant dine fedre i meg, siden de fjernet seg fra meg og fulgte tomme avguder og ble tomme selv?'

De sa ikke: Hvor er Herren, som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørken og groper, et land med tørke og dødens skygge, hvor ingen mann dro fram og ingen bodde?'

Jeg førte dere til et fruktbart land for å spise frukten og det gode, men dere kom og gjorde mitt land urent og min arv til en styggedom.

Prestene spurte ikke: Hvor er Herren? De som holdt på loven, kjente meg ikke, lederne brøt med meg, profetene profeterte ved Baal og fulgte det som ikke gavner.

Derfor vil jeg fortsatt føre sak mot dere, sier Herren, mot deres barnebarn vil jeg føre sak.

Overse til øyene ved Kittim og se! Send bud til Kedar og gi akt på det nøye! Se om slikt har skjedd.

Bytter et folk sine guder, selv om de ikke er guder? Men mitt folk har byttet ut sin ære mot det som ikke kan hjelpe.

Himmelene, vær forferdet over dette, skjelv stort, sier Herren.

For to onde ting har mitt folk gjort: De har forlatt meg, kilden med levende vann, og hugget seg cisterner, sprukne cisterner som ikke holder vann.

Er Israel en slave, født i huset? Hvorfor er han blitt til bytte?

Unge løver brøler mot ham, lar sin røst lyde, de har lagt hans land øde, hans byer er brent uten innbygger.

Også folk fra Nof og Tahpanhes har barbert issen på deg.

Har du ikke gjort dette mot deg selv ved å forlate Herren din Gud når han førte deg på veien?

Og nå, hvorfor tar du veien til Egypt for å drikke Sihors vann? Og hvorfor tar du veien til Assyria for å drikke elvens vann?

Din ondskap straffer deg, ditt frafall refser deg. Innse og erkjenn hvor ondt og bittert det er å forlate Herren din Gud og ikke ha frykt for meg, sier Herren, Herren Allhærs Gud.

For lenge siden brøt jeg ditt åk og slet dine lenker, men du sa: Jeg vil ikke tjene! For på enhver høy bakke og under hvert grønt tre lå du som en skjøge.

Jeg plantet deg som en edel vinstokk, helt og holdent ekte frø. Hvordan er du blitt til en vill fremmed vinstokk for meg?

Selv om du tvettet deg med lut og brukte mye såpe, er din skyld fortsatt merkbar for meg, sier Herren Gud.

Hvordan kan du si: Jeg er ikke besmittet, jeg har ikke fulgt Ba'alene? Se din vei i dalene, innrøm hva du har gjort! Du er som en lettløpende hunnkamels hopper omkring på veiene.

Du er som et vilt esel vant til ørkenen, i friluftens lystpust tar hun vinden til sig. Hvem kan hindre hennes begjær? Alle som søker henne blir ikke trette. I hennes måned finner de henne.

Hold din fot tilbake fra å være barfot og din strupe fra tørst! Men du sa: Det nytter ikke. Jeg elsker fremmede, og etter dem vil jeg gå.

Som en tyv får skam når han blir grepet, slik blir Israels hus skamfullt; de, deres konger, fyrster, prester og profeter.

De sier til treet: Du er min far, og til steinen: Du har født meg. For de har vendt ryggen, ikke ansiktet, til meg. Men i sin nød sier de: Reis deg og frels oss!

Men hvor er dine guder som du har laget deg? La dem reise seg og frelse deg i din nødstid, for så mange byer som du har, Juda, har du også guder.

Hvorfor vil dere strid med meg? Dere har alle gjort opprør mot meg, sier Herren.

Til ingen nytte slo jeg deres barn, de mottok ikke rettledning. Deres egne sverd har fortært deres profeter som en ødeleggende løve.

Åh, generasjon, se Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel, et land med dyp mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi har brutt båndene, vi vil ikke komme tilbake til deg?

Kan en jomfru glemme sitt prydutseende eller en brud sitt bind? Men mitt folk har glemt meg i utallige dager.

Hvor vel du ordner din vei for å søke kjærlighet! På den måten har du også lært det onde dine veier.

Selv på dine klær finnes blodet av uskyldige fattige sjeler. Ikke i hemmelighet fant jeg dem, men under alle disse ting.

Og likevel sier du: Jeg er uskyldig, ganske visst har hans vrede vendt bort fra meg. Se, jeg vil dømme deg fordi du sier: Jeg har ikke syndet.

Hvorfor springer du slik av sted og skifter din vei? Også fra Egypt vil du bli til skamme, som du ble fra Assyria.

Fra dette skal du gå bort med hendene på hodet, for Herren har forkastet dem du stolte på, og du skal ikke lykkes med dem.