Så sier Herren: Gå ned til kongens hus i Juda og tal dette ord der.

Si: Hør Herrens ord, Judeas konge som sitter på Davids trone, både du og dine tjenere og ditt folk som kommer inn gjennom disse portene.

Så sier Herren: Utfør rett og rettferdighet, redd den utplyndrede fra undertrykkerens hånd. Gjør ikke urett mot eller undertrykk den fremmede, de farløse eller enker. Ikke utøs uskyldig blod på dette stedet.

For hvis dere virkelig gjør dette, da skal konger som sitter på Davids trone, komme inn gjennom portene til dette huset, kjørende på vogner og hester, både de selv, deres tjenere og deres folk.

Men hvis dere ikke hører disse ordene, sverger jeg ved meg selv, sier Herren, at dette huset skal bli til ruiner.

For så sier Herren om kongens hus i Juda: Du er som Gilead for meg, som toppen av Libanon. Men jeg vil gjøre deg til en ørken, byer som ikke er bebodd.

Jeg vil utpeke ødeleggere mot deg, hver med sine våpen. De skal hogge ned dine beste sedertrær og kaste dem i ilden.

Mange nasjoner skal dra forbi denne byen og si til hverandre: Hvorfor har Herren gjort slik med denne store byen?

Og de skal svare: Fordi de forlot Herrens, sin Guds, pakt, tilbad andre guder og tjente dem.

Gråt ikke for den døde, og sørg ikke over ham, men gråt bittert for den som går bort, for han kommer ikke tilbake og ser sitt fødelands land.

For så sier Herren om Shallum, Josias sønn, som ble konge i Juda etter sin far Josia, som dro bort fra dette stedet: Han skal ikke komme tilbake hit mer.

Men der hvor de har ført ham i fangenskap, der skal han dø, og dette landet skal han ikke se mer.

Ulykkelig er den som bygger sitt hus med urett og sine loftskammer uten rettferdighet, som får sin neste til å arbeide gratis og ikke lønner ham for hans arbeid.

Han sier: Jeg vil bygge meg en stor bolig med rommelige loft, hugger ut vinduer, paneler det med sedertre og maler det rødt.

Tror du du skal regjere fordi du konkurrerer i sedertrær? Din far spiste og drakk, gjorde rett og rettferdighet, og det gikk ham vel.

Han forsvarte de fattiges og trengendes sak, og det gikk ham vel. Er ikke dette å kjenne meg? sier Herren.

Men dine øyne og ditt hjerte er bare rettet mot urett fortjeneste, mot å utøse uskyldig blod, på undertrykkelse og vold.

Derfor sier Herren om Jojakim, Josias sønn, kongen av Juda: De skal ikke sørge over ham og si: Å min bror! Å søster! De skal ikke sørge over ham og si: Å herre! Å høyhet!

Han skal få en esels begravelse, bli dratt av gårde og kastet utenfor Jerusalems porter.

Gå opp på Libanon og rop, heve din stemme på Basan, rop fra Abarim, for alle dine elskere er knust.

Jeg talte til deg i din fred, men du sa: Jeg vil ikke høre! Slik har du oppført deg fra din ungdom, for du har ikke hørt på min røst.

Alle dine hyrder skal bli ført bort av vinden, og dine elskere skal gå i fangenskap. Da skal du bli skamfull og ydmyket for all din ondskap.

Du som bor på Libanon, som bygger reir blant sedrene; hvordan skal du stønne når smertene kommer over deg, som fødselsveer?

Så sant jeg lever, sier Herren: Selv om Konja, Jojakims sønn, kongen av Juda, var en signetring på min høyre hånd, ville jeg rive deg av.

Jeg vil gi deg i hendene på dem som søker ditt liv, i hendene på dem du frykter, i Nebukadnesar, kongen av Babels, hånd og i kaldeernes hånd.

Jeg vil kaste deg og din mor som fødte deg, ut i et annet land hvor dere ikke er født, og der skal dere dø.

Over landet de lengter etter å vende tilbake til, der skal de ikke vende tilbake.

Er denne mann Konja en foraktet og sønderslått skulptur, et kar som ingen bryr seg om? Hvorfor er han og hans avkom kastet ut og kastet bort til et land de ikke kjenner?

Land, land, land, hør Herrens ord!

Så sier Herren: Skriv denne mann som barnløs, en mann som ikke lykkes i sine dager. Ingen av hans etterkommere skal lykkes i å sitte på Davids trone og herske i Juda.