Det står skrevet: Dersom en mann sender bort sin kone, og hun drar fra ham og blir en annen manns hustru, kan han da vende tilbake til henne? Da ville det landet bli gjort urent. Men du har gjort hor med mange elskere, og likevel sier du: Vend tilbake til meg, sier Herren.

Løft blikket mot høydene og se: Hvor har du ikke ligget med menn? Ved veiene har du sittet og ventet på dem, som en arabisk i ørkenen, og du har besmittet landet med ditt horeliv og din ondskap.

Derfor er regnet blitt holdt tilbake, og det har ikke vært vårregn. Men du hadde horemorens ansikt; du ville ikke skamme deg.

Har du ikke nå ropt til meg: Min far, du er min ungdoms venn.

Vil han bære nag for evig? Vil han holde fast på det for alltid? Se, du har talt og gjort alt det onde du kunne.

Herren sa til meg i kong Josjijas dager: Har du sett hva den frafalne Israel har gjort? Hun har gått opp på hvert høyt fjell og under hvert grønt tre, og der drev hun hor.

Jeg trodde: Etter at hun hadde gjort alt dette, ville hun vende tilbake til meg, men hun vendte ikke tilbake. Og hennes forræderske søster Juda så det.

Jeg så at fordi den frafalne Israel hadde begått ekteskapsbrudd, sendte jeg henne bort og skrev et skilsmissebrev til henne. Men den forræderske søsteren Juda var ikke redd; hun gikk også bort og drev hor.

Av sin utukt besmittet hun landet, og hun drev ekteskapsbrudd med stein og tre.

Og til tross for alt dette vendte ikke hennes forræderske søster Juda tilbake til meg med hele sitt hjerte, men bare i løgn, sier Herren.

Herren sa til meg: Den frafalne Israel viser seg mer rettferdig enn den forræderske Juda.

Gå nordover og rop ut disse ordene: Vend om, frafalne Israel, sier Herren. Jeg skal ikke vise vrede mot dere, for jeg er nådig, sier Herren. Jeg skal ikke holde nag for alltid.

Bare erkjenn din skyld, for du har gjort opprør mot Herren din Gud og spredt dine veier for fremmede under hvert grønt tre, men min røst hørte dere ikke på, sier Herren.

Vend tilbake, frafalne barn, sier Herren, for jeg er Herre over dere. Jeg vil ta én av byen og to av slekten og føre dere til Sion.

Jeg vil gi dere hyrder etter mitt hjerte, som skal lede dere med kunnskap og innsikt.

Når dere blir tallrike og fruktbare i landet i de dager, sier Herren, skal de ikke lenger si: Herrens paktkiste! Det skal ikke komme på hjertet, ingen skal minnes den eller savne den, og den skal ikke lages mer.

På den tid skal Jerusalem kalles Herrens trone, og alle folkeslagene skal strømme til den, til Herrens navn i Jerusalem, og de skal ikke lenger følge sitt onde hjerte.

I de dager skal Judas hus gå til Israels hus, og de skal komme sammen fra landet i nord til det landet jeg ga deres fedre som arv.

Jeg sa: Hvordan skal jeg gi deg plass blant barna og gi deg et ønsket land, en prektig arv blant nasjonene? Jeg sa: Du skal kalle meg Far og ikke vende deg bort fra meg.

Sannelig, som en kvinne er troløs mot sin venn, har dere vært troløse mot meg, Israels hus, sier Herren.

En lyd høres på høydene, gråt og bønn fra Israels barn, fordi de gjorde sin vei krokete og glemte Herren sin Gud.

Vend tilbake, frafalne barn, så skal jeg helbrede deres frafall. Se, vi kommer til deg, for du er Herren vår Gud.

Sannelig, forgjeves har vi satset på høydene, på fjellenes larm. Sannelig, hos Herren vår Gud er frelsen for Israel.

Synden har fortært frukten av våre fedres arbeid, fra vår ungdom, deres småfe og kveg, deres sønner og døtre.

La oss legge oss i vår skam, og la vår vanære dekke oss, for vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom helt til denne dag. Vi har ikke hørt på røsten til Herren vår Gud.