Da hørte Sjeftaja, sønn av Mattan, Gedalja, sønn av Pashur, Jukal, sønn av Sjelemja, og Pashur, sønn av Malkia, de ordene som Jeremia talte til hele folket:

«Så sier Herren: Den som blir værende i denne byen, skal dø ved sverd, hunger og pest. Men den som går ut til kaldeerne, skal få leve; han skal få sin sjel som bytte og overleve.

Så sier Herren: Denne byen skal overgis til kongen av Babels hær, og han skal innta den.»

Da sa lederne til kongen: «La oss drepe denne mannen, for han gjør soldatene og folket i byen motløse ved å si slike ting til dem. Denne mannen søker ikke folkets fred, men deres ulykke.»

Kongen Sidkia svarte: «Se, han er i deres hender, for kongen kan ikke gjøre noe mot dere.»

Så tok de Jeremia og kastet ham i Malkia, kongesønnens brønn, som var i vaktgården. De firte Jeremia ned med tau. I brønnen var det ikke vann, bare gjørme, og Jeremia sank ned i gjørmen.

Da hørte Evdemelek, etioperen, en av kongens tjenere, at de hadde kastet Jeremia i brønnen, mens kongen satt i Benjamins port.

Evdemelek gikk ut fra kongens hus og talte til kongen og sa:

«Herre konge, det disse mennene har gjort mot profeten Jeremia, er ondskap; de har kastet ham i brønnen, og han vil dø der av hunger, fordi det ikke er noe brød igjen i byen.»

Kongen ga da Evdemelek, etioperen, befaling og sa: «Ta med deg tretti menn herfra og få Jeremia, profeten, opp fra brønnen før han dør.»

Evdemelek tok mennene med seg og gikk til kongens hus, til stedet under skattkammeret, og hentet slitte filler og brukte klær. Han senket dem ned til Jeremia i brønnen med tau.

Og Evdemelek, etioperen, sa til Jeremia: «Legg de slitte fillene og klærne under armene dine, under tauene.» Og Jeremia gjorde slik.

Så trakk de Jeremia opp med tauene og løftet ham opp fra brønnen. Og Jeremia ble værende i vaktgården.

Kongen Sidkia sendte bud og hentet Jeremia, profeten, til inngangen til den tredje inngangen som var i Herrens hus. Han sa til Jeremia: «Jeg vil spørre deg om noe. Skjul ingenting for meg.»

Jeremia sa til Sidkia: «Hvis jeg forteller deg det, vil du ikke drepe meg, men hvis jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.»

Da lovte kongen Sidkia hemmelig til Jeremia og sa: «Så sant Herren lever, som har gitt oss dette livet, jeg skal ikke drepe deg eller overgi deg til mennene som søker din død.»

Jeremia sa da til Sidkia: «Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du går ut til kongen av Babylons fyrster, skal ditt liv bevares, og denne byen skal ikke brennes, og du skal leve, du og ditt hus.

Men hvis du ikke går ut til kongens av Babylons fyrster, skal denne byen overgis i kaldeernes hender, og de skal sette den i brann, og du skal ikke unnslippe fra dem.»

Kongen Sidkia sa til Jeremia: «Jeg er redd for jødene som har gått over til kaldeerne, at de skal overgi meg til dem og mishandle meg.»

Jeremia svarte: «Det skal de ikke. Lytt til Herrens ord, som jeg taler til deg, så skal det gå deg vel, og ditt liv skal bli spart.

Men hvis du nekter å gå ut, så har Herren vist meg dette:

Se, alle kvinnene som er igjen i kongen av Judas hus, skal føres ut til kongen av Babylons fyrster, og de skal si:

‘Dine venner har overbevist deg og beseiret deg. Føttene dine sank i gjørmen, men de vendte om.’ Alle dine hustruer og dine sønner skal føres ut til kaldeerne, og du skal ikke unnslippe fra deres hånd. Du skal bli tatt av kongen av Babel, og denne byen skal brennes.»

Sidkia sa til Jeremia: «Ingen må vite om disse ordene, så du ikke dør.

Men hvis lederne får høre at jeg har talt med deg, og de kommer og sier til deg: 'Fortell oss hva du sa til kongen, skjul det ikke for oss, så skal vi ikke drepe deg', og hva kongen sa til deg,

så skal du si til dem: 'Jeg la frem min bønn for kongen om å ikke sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.'»

Da kom alle lederne til Jeremia og spurte ham. Han svarte dem i samsvar med alle de ordene som kongen hadde befalt ham. Så lot de ham være, for saken var ikke kjent.

Og Jeremia ble i vaktgården til den dagen Jerusalem ble tatt.