Dette er ordet som kom til Jeremia angående alle jødene som bodde i Egypt, de som bodde i Migdol, Tahpanhes, Nof og i landet Patros.

Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett all den ulykken jeg har brakt over Jerusalem og alle byene i Juda. Se, de ligger i ruiner i dag, uten en eneste innbygger.

Dette skjedde på grunn av det onde de gjorde for å provosere meg, ved å brenne røkelse til og tilbe andre guder som verken de, dere eller fedrene deres kjente.

Igjen og igjen sendte jeg mine tjenere, profetene, til dere med budskapet: Gjør ikke disse motbydelige tingene som jeg hater.

Men de hørte ikke og la ikke øret til for å vende om fra sin ondskap og avstå fra å brenne røkelse til andre guder.

Derfor brant min vrede ut mot byene i Juda og gatene i Jerusalem, og de ble lagt i ruiner, slik de er den dag i dag.

Nå sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere så stor skade mot dere selv ved å utrydde menn og kvinner, barn og spedbarn fra Juda, uten å la noen rest være igjen?

Hvorfor provoserer dere meg ved å lage disse avgudene i Egypt, hvor dere nå bor, for å utslette dere selv og bli gjort til en forbannelse og til hån blant alle folkene på jorden?

Har dere glemt de onde tingene fedrene deres gjorde, kongene i Juda og deres hustruer, og også de onde tingene dere og deres hustruer gjorde i landet Juda og på Jerusalems gater?

Til denne dag er dere ikke ydmyket, eller har vist frykt, eller har fulgt min lov og mine bestemmelser som jeg ga dere og fedrene deres.

Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Jeg har bestemt meg mot dere for ulykke, for å utrydde hele Juda.

Jeg vil ta resten av Juda, de som satte ansiktet mot å gå til Egypt for å bo der, og de skal alle omkomme i landet Egypt. De skal falle for sverdet og dø av sult, fra den minste til den største. De skal være en forbannelse, en gru, en hån og en vanære.

Jeg vil straffe dem som bor i Egypt akkurat som jeg straffet Jerusalem, med sverd, sult og pest.

Ingen av resten av Juda som kom til Egypt for å bo der, skal unnslippe eller overleve for å vende tilbake til landet Juda, som de lengtet etter å vende tilbake til for å bo der. Ingen skal vende tilbake, unntatt noen få flyktninger.

Da svarte alle mennene som visste at deres koner ofret røkelse til andre guder, sammen med alle kvinnene, en stor forsamling, og hele folket som bodde i Egypt i Patros, og sa:

Det ordet du har talt til oss i Herrens navn, vil vi ikke høre på.

Vi vil absolutt gjøre alt det vi har sagt, med å ofre røkelse til himmelens dronning og øse ut drikkoffer til henne, slik vi, våre fedre, våre konger og våre fyrster gjorde i byene i Juda og på Jerusalems gater. Da hadde vi brød nok og vi hadde det godt, og vi så ingen ulykke.

Men fra det tidspunktet vi sluttet å ofre røkelse til himmelens dronning og øse ut drikkoffer til henne, har vi manglet alt og blitt fortært av sverd og hungersnød.

Når vi ofret røkelse og øste ut drikkoffer til himmelens dronning, gjorde vi det uten våre menns velsignelse?

Da sa Jeremia til alt folket, mot mennene, kvinnene og alle folket som svarte ham:

Var det ikke røkelsen dere brente i Juda byer og på Jerusalems gater som kom Herren i hu, både dere, deres fedre, deres konger, deres fyrster, og folket i landet, og kom opp i hans tanke?

Herren kunne ikke lenger tåle de onde gjerningene av deres onde gjerninger, så deres land ble en ørken, en forferdelse og en forbannelse uten innbygger, slik det er den dag i dag.

Fordi dere brente røkelse og syndet mot Herren, og ikke hørte på Herrens røst, eller vandret etter hans lov, forskrifter og vitnesbyrd, derfor har denne ulykke rammet dere som den er i dag.

Og Jeremia sa til hele folket og alle kvinnene: Hør Herrens ord, hele Juda som er i landet Egypt.

Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere og deres koner har talt med deres egne munn og utøst deres løfter med deres hender, ved å si: Vi vil oppfylle våre løfter som vi har gjort for å ofre røkelse til himmelens dronning og øse ut drikkoffer til henne. Dere skal sannelig holde deres løfter og gjøre det dere har lovet.

Derfor hør Herrens ord, hele Juda som bor i Egypt: Se, jeg har sverget ved mitt store navn, sier Herren, at mitt navn ikke mer skal kalles i munnen på noen av Juda menn i hele Egypt, idet de sier: Så sant Herren lever.

Se, jeg våker over dem til skade og ikke til gode, og alle Juda menn i Egypt skal bli fortært av sverd og sult, inntil de er borte.

De som unnslipper sverdet, skal vende tilbake fra landet Egypt til Juda-landet, men bare få, og hele resten av Juda som kom til Egypt for å bo der, skal vite hvilket ord som vil stå, mitt eller deres.

Dette skal dere ha som et tegn, sier Herren, at jeg vil straffe dere på dette stedet, slik at dere skal vite at mine ord om skade vil virkelig skje mot dere.

Så sier Herren: Se, jeg gir farao Hophra, kongen av Egypt, i hendene på hans fiender og dem som søker hans liv, slik som jeg ga Sidkia, kongen av Juda, i Nebukadnesars hånd, Babels konge, som var hans fiende og søkte hans liv.