Og det skjedde en dag at Guds sønner kom fram for Herren, og blant dem kom også Satan for å stå foran Herren.

Og Herren spurte Satan: «Hvor kommer du fra?» Satan svarte Herren og sa: «Fra å streife omkring på jorden og vandre rundt på den.»

Da sa Herren til Satan: «La du merke til min tjener Job? For det finnes ingen som ham på jorden, en helhjertet og rettskaffen mann, som frykter Gud og unngår det onde, og som fortsatt holder fast ved sin integritet, selv om du har egget meg til å ødelegge ham uten grunn.»

Satan svarte Herren og sa: «Hud for hud! Alt en mann har, vil han gi for sitt liv.

Men strekk ut din hånd nå, og rør ved hans bein og hans kjøtt, så vil han nok forbanne deg rett opp i ansiktet.»

Herren sa til Satan: «Se, han er i din hånd, men skån hans liv!»

Så gikk Satan bort fra Herrens åsyn og slo Job med vonde byller fra fotsålen til hodetoppen.

Job tok et potteskår for å skrape seg med, der han satt i asken.

Hans kone sa til ham: «Holder du fortsatt fast ved din integritet? Forbann Gud og dø!»

Men han svarte henne: «Du taler som en uforstandig kvinne. Skal vi ta imot det gode fra Gud og ikke også det onde?» I alt dette syndet ikke Job med sine lepper.

Nå fikk Jobs tre venner høre om all den ulykken som hadde rammet ham. Så kom de, hver fra sitt sted: Elifas fra Teman, Bildad fra Sjuah og Sofar fra Na'ama. De avtalte å møtes for å gå og gi ham medfølelse og trøste ham.

Da de så opp og fikk øye på ham på avstand, kjente de ham ikke igjen. De brast i gråt, rev i stykker sine kapper og kastet støv opp i luften og ned på hodene sine.

Så satt de med ham på jorden i syv dager og syv netter, uten å si et ord til ham, for de så at hans smerte var meget stor.