Også av dette skjelver hjertet mitt og hopper fra sitt sted.

Lytt nøye til bruset fra hans røst og den mumlende lyden fra hans munn.

Under hele himmelen lar han det lyne, og hans lys stråler over jordens kanter.

Etter lyden runger hans mektige stemme. Han lar det tordne med sin majestetiske røst, og holder det ikke tilbake når hans stemme høres.

Gud tordner med sin stemme, han gjør store ting som vi ikke forstår.

For til snøen sier han: 'Kom til jorden,' og likeså til regnet, den kraftige regnværet.

Med dette setter han et segl på hver manns hånd, så alle mennesker kan kjenne hans verk.

Dyrene trekker seg tilbake til sine tilholdssteder og blir værende i sine huler.

Fra kammeret kommer stormkast og kulde fra nordavindene.

Ved Guds utånding dannes is, og brede vannmasser fryser.

Også skyene blir mettet med vanndråper, og hans lys sprer seg gjennom dem.

Han styrer dem rundt i deres bevegelser etter hva han befaler dem, for å utføre det han har pålagt dem over hele jordens overflate.

Noen ganger til tukt, noen ganger til landet, andre ganger av nåde lar han det skje.

Lytt til dette, Job! Stå stille og betrakt Guds under.

Vet du hvordan Gud bestemmer over dem, og lar sitt lys skinne gjennom skyene?

Forstår du hvordan skyene svever, de undrene fra den fullkomne kunnskaps Gud?

Hva det er som får dine klær varme når jorden er i ro fra sørvinden?

Kan du med ham spenne ut himmelen, som en støpt speilflate?

Forklar oss hva vi skal si til ham; vi kan ikke sette ordene i mangelen på lys.

Skal det meldes til ham at jeg taler? Kan et menneske tale og bli oppslukt?

Men nå ser de ikke lyset, det er blendende i skyene, men vinden har passert og renset dem.

Fra nord kommer gyllen stråleglans; over Gud er det en fryktinngytende prakt.

Vi kan ikke finne ham, Den Allmektige, han er opphøyd i styrke, og i rettferdighet og stor rettvishet undertrykker han ingen.

Derfor frykter mennesker ham; men han har ingen akt for alle som er vise i sitt eget hjerte.