Verse 1
Da svarte Job Herren og sa:
Verse 2
Jeg vet at du kan gjøre alt, og ingen plan er umulig for deg.
Verse 3
Hvem er det som skjuler råd uten kunnskap? Derfor har jeg talt uten å forstå, om underfulle ting som er for dype for meg å vite.
Verse 4
Hør nå, og jeg vil tale; jeg vil spørre deg, og du skal lære meg.
Verse 5
Jeg har hørt om deg med øret, men nå har mitt øye sett deg.
Verse 6
Derfor forakter jeg meg selv og angrer i støv og aske.
Verse 7
Etter at Herren hadde talt disse ordene til Job, sa Herren til Elifas fra Teman: 'Min vrede er tent mot deg og dine to venner, for dere har ikke talt sant om meg som min tjener Job.'
Verse 8
Ta nå syv okser og syv værer og gå til min tjener Job og ofre et brennoffer for dere. Min tjener Job skal be for dere, og jeg vil ta hensyn til ham, så jeg ikke gjør med dere som dere fortjener, for dere har ikke talt sant om meg som min tjener Job.
Verse 9
Så gikk Elifas fra Teman, Bildad fra Sjuah og Sofar fra Naama og gjorde som Herren hadde sagt, og Herren tok imot Jobs bønn.
Verse 10
Herren vendte Jobs lagnad da han ba for vennene sine, og Herren ga Job dobbelt så mye som han hadde hatt før.
Verse 11
Da kom alle hans brødre, søstre og alle som hadde kjent ham før og spiste med ham i hans hus. De viste ham medlidenhet og trøstet ham for alt det onde som Herren hadde latt komme over ham. Og de ga ham hver en kesita og en gullring.
Verse 12
Herren velsignet slutten av Jobs liv mer enn begynnelsen, og han fikk fjorten tusen sauer, seks tusen kameler, tusen oksepar og tusen eselhopper.
Verse 13
Han fikk også sju sønner og tre døtre.
Verse 14
Den første datteren kalte han Jemima, den andre Kesja, og den tredje Keren-Happuk.
Verse 15
Det ble ikke funnet kvinner i hele landet som var så vakre som Jobs døtre, og deres far ga dem arv sammen med brødrene deres.
Verse 16
Etter dette levde Job i hundre og førti år, og han så sine barn og barnebarn til fjerde generasjon.
Verse 17
Så døde Job gammel og mett av dager.