Verse 1
Loddet for Manasses stamme, for han var Josefs førstefødte, falt til Makir, Manasses førstefødte, Gileads far, fordi han var en krigsmann, og Gilead og Basan ble hans arv.
Verse 2
Til de gjenværende av Manasses barn etter deres familier tilhørte loddet: for Abiesers barn, for Heleks barn, for Asrils barn, for Sekems barn, for Hefer barn, og for Sjemidas barn. Disse var Manasses mannlige barn, Josefs sønn, etter deres familier.
Verse 3
Men Selofhad, Hefer sønn, Gilead sønn, Makir sønn, Manasses sønn, hadde ingen sønner, men bare døtre. Og disse var navnene på hans døtre: Mahla, Noa, Hogla, Milka og Tirsa.
Verse 4
De kom fram for Eleasar, presten, og for Josva, Nuns sønn, og for høvdingene og sa: 'Herren befalt Moses å gi oss en arv blant våre brødre.' Derfor ga han dem etter Herrens befaling en arv blant deres fars brødre.
Verse 5
Det falt ti deler til Manasses lodd, foruten Gileadlandet og Basanlandet som er på den andre siden av Jordan.
Verse 6
For Manasses døtre fikk en arv blant hans sønner, og Gileadlandet tilhørte de gjenværende av Manasses sønner.
Verse 7
Manasses grense var fra Asjer til Mikmetat, som ligger foran Sikem, og grenselinjen gikk mot høyre til dem som bor i En-Tappuah.
Verse 8
Manasse hadde Tappuahlandet, men Tappuah selv lå ved grensen til Manasse og tilhørte Efraims barn.
Verse 9
Grensen gikk deretter ned til Kanabekken mot sør til bekken. Disse byene tilhørte Efraim blant Manasses byer, men Manasses grense var nord for bekken, og dens ender lå ved havet.
Verse 10
Sør for grensen lå Efraim, og nord for den Manasse, og havet var deres grense. De strekker seg til Asjer mot nord og til Jissakar mot øst.
Verse 11
Manasse hadde Bet-Sjean og dens byer i Jissakar og i Asjer, Jibleam og dens byer, innbyggerne i Dor og dens byer, innbyggerne i En-Dor og dens byer, innbyggerne i Taanak og dens byer, innbyggerne i Megiddo og dens byer, tre navn.
Verse 12
Manasses barn kunne ikke drive ut innbyggerne i disse byene, derfor ble kanaanittene boende i dette landet.
Verse 13
Men da Israels barn ble sterke, gjorde de kanaanittene til arbeidspliktige, men de drev dem ikke helt ut.
Verse 14
Josefs barn talte til Josva og sa: 'Hvorfor har du bare gitt meg en lodd og en del til arv, når jeg er et stort folk, ettersom Herren har velsignet meg så rikelig?'
Verse 15
Josva sa til dem: 'Om du er et stort folk, gå så opp til skoglandet og rydd deg jord der i perisittenes og refaittenes land, da Efraims fjell er trangt for deg.'
Verse 16
Josefs barn svarte: 'Fjelllandet er ikke nok for oss. Alle kanaanittene som bor i dalenes land har jernvogner, både de som er i Bet-Sjean og dens byer, og de som er i Jisreeldalen.'
Verse 17
Men Josva sa til Josefs hus, til Efraim og Manasse: 'Du er et stort folk og har stor styrke. Du skal ikke bare ha én lodd.'
Verse 18
Fjelllandet skal bli ditt, fordi det er et skogland; og du skal rydde det, og dets ytterkanter skal tilhøre deg. Du skal drive ut kanaanittene, selv om de har jernvogner og er sterke.'