Da samlet hele forsamlingen av Israels folk seg i Shilo, og de satte opp møteteltet der. Landet var blitt erobret foran dem.

Men det var fortsatt sju stammer blant Israels barn som ennå ikke hadde fått sin arv tildelt.

Og Josva sa til Israels folk: «Hvor lenge skal dere vente med å gå og ta i eie det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?»

Velg ut tre menn fra hver stamme, så vil jeg sende dem ut, og de skal reise rundt i landet og skrive opp en beskrivelse av det etter sin arv, og så vende tilbake til meg.

De skal dele det i sju deler. Juda skal holde seg innenfor sine grenser i sør, og Josefs hus skal holde seg innenfor sine grenser i nord.

Dere skal skrive opp en beskrivelse av landet som sju deler og bringe den til meg her. Da vil jeg kaste lodd for dere her foran Herren vår Gud.

For levittene har ingen del blant dere, for Herrens presteskap er deres arv. Gad, Ruben og halvparten av Manasses stamme har allerede fått sin del øst for Jordan, som Moses, Herrens tjener, ga dem.

Så reiste de mennene seg og dro av sted, og Josva befalte dem som gikk for å skrive opp landet, og sa: «Gå og vandre gjennom landet, skriv det opp og kom tilbake til meg, og her i Shilo vil jeg kaste lodd for dere foran Herren.»

Mennene dro ut og gikk gjennom landet og skrev opp en beskrivelse av det by for by i sju deler og kom tilbake til Josva i leiren i Shilo.

Josva kastet loddet for dem i Shilo foran Herren, og Josva fordelte landet der mellom Israels barn etter deres delinger.

Og loddet kom opp for Benjamins stamme etter deres slekter, og grensen for deres arv gikk mellom Judas barn og Josefs barn.

Deres grense på nordkanten gikk fra Jordan og steg opp til skråningen av Jeriko nordover, gikk opp i fjellene mot vest og endte ved Bet-Avens ørken.

Så gikk grensen fra der til Luz, til skråningen av Luz sør for Betel og gikk ned til Atrot-Adar over fjellet sør for Nedre Bet-Horon.

Så bøyde grensen seg og svingte mot vest fra fjellet som ligger sør for Bet-Horon, og endte ved Kirjat-Ba'al, det er Kirjat-Jearim, en by i Judas barns land, og dette er vestgrensen.

Den sørlige grensen strakte seg fra enden av Kirjat-Jearim, og grensen gikk vestover til kilden Neftoahs vann.

Så gikk grensen ned til enden av det fjellet som ligger foran Ben-Hinnoms dal nordover, som er i Refaim-dalen sør. Så gikk den ned gjennom Hinnoms dal til Jebusits skråning sør og gikk ned til En-Rogel.

Så bøyde grensen seg nordover og kom til En-Shemesh, gikk videre til Gelilot som ligger overfor Adummim-stigningen og gikk ned til Bohans stein, som tilhører Rubens sønn.

Så gikk den over skråningen foran Araba nord og gikk ned til Araba-sletten.

Så gikk grensen over skråningen mot Bet-Hogla nord og endte ved den nordlige tungen av Dødehavet ved Jordans ende i sør. Dette er sørgrensen.

Og grensen i øst var Jordan. Dette er Benjamin-barnas arv etter deres grenser rundt om i deres slekter.

Og byene for Benjamins stamme etter deres slekter var Jeriko, Bet-Hogla og Emek-Kezis,

Bet-Araba, Zemaraim og Betel,

Avvim, Para og Ofra,

Kefar-Ammoni, Ofni og Geba, tolv byer med deres landsbyer.

Gibeon, Rama og Beerot,

Mizpeh, Kefira og Moza,

Rekem, Jirpeel og Tarala,

Sela, Elef, Jebus (det er Jerusalem), Gibeat og Kirjat; fjorten byer med deres landsbyer. Dette er arven for Benjamins barn etter deres slekter.