Josva, sønn av Nun, sendte i hemmelighet to speidere fra Shittim og sa til dem: "Gå og se på landet, spesielt Jeriko." De dro av sted og kom inn i huset til en kvinne som het Rahab, som var en prostituert, og de overnattet der.

Da fikk kongen i Jeriko høre at noen menn fra israelittene hadde kommet for å utforske landet.

Da sendte kongen av Jeriko bud til Rahab: "Send ut de mennene som har kommet til deg, de som har kommet til ditt hus, for de er kommet for å utforske hele landet."

Men kvinnen hadde allerede tatt de to mennene og gjemt dem. Hun sa: "Ja, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.

Ved portens lukking, når det ble mørkt, dro mennene ut, og jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere etter dem, for dere kan nå innhente dem."

Men hun hadde ført dem opp på taket og skjult dem under linstråene som hun hadde lagt utover taket.

Så forfulgte mennene dem på veien mot Jordan, til vadestedene. Da forfølgerne var gått ut, ble porten lukket.

Før speiderne hadde lagt seg, gikk hun opp til dem på taket

og sa til dem: "Jeg vet at Herren har gitt dere dette landet. Frykten for dere har falt over oss, og alle landets innbyggere skjelver foran dere.

For vi har hørt hvordan Herren tørket ut vannet i Rødehavet foran dere da dere dro ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene på den andre siden av Jordan, Sihon og Og, som dere utryddet.

Da vi hørte dette, mistet alle motet, og ingen turte å stå opp mot dere, fordi Herren deres Gud er Gud oppe i himmelen og nede på jorden.

Sverg nå til meg ved Herren at dere vil vise godhet mot min fars hus, slik som jeg har vist godhet mot dere, og gi meg en sikker bekreftelse på dette.

Og spar livet til faren min, moren min, brødrene mine, søstrene mine, og alle som hører til hos dem, og redd oss fra døden.

Mennene svarte henne: "Vi setter våre liv i pant for dere, så sant dere ikke røper vår avtale. Når Herren gir oss landet, vil vi vise godhet og troskap mot deg."

Så firte hun dem ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes lå i bymuren, og hun bodde i muren.

Hun sa til dem: "Gå til fjellene, så ikke forfølgerne møter dere. Gjem dere der i tre dager til forfølgerne vender tilbake, så kan dere fortsette reisen."

Mennene sa til henne: "Vi er løs fra denne ed du har latt oss sverge,

hvis du binder dette skarlagenrøde snøret i vinduet hvor du firte oss ned, og samler din far, mor, brødre, og hele din fars hus hos deg i huset.

Hvis noen går ut av dørene i ditt hus, vil deres blod være på deres eget hode, og vi vil være uten skyld. Men om en hånd rører noen som er hos deg i huset, skal deres blod være på vårt hode.

Men hvis du røper denne avtalen, vil vi være løst fra den eden du lot oss sverge."

Hun sa: "Det blir som dere sier." Hun sendte dem av sted, og de dro bort. Deretter bandt hun det skarlagenrøde snøret i vinduet.

De dro av sted og kom til fjellene og ble der i tre dager til forfølgerne vendte tilbake. Forfølgerne hadde lett etter dem over hele veien, men ikke funnet dem.

Så vendte de to mennene tilbake, gikk ned fra fjellene, krysset over og kom til Josva, sønn av Nun, og fortalte ham alt som hadde hendt dem.

De sa til Josva: "Herren har virkelig gitt hele landet i våre hender, og alle landets innbyggere skjelver foran oss."